Psalms 2

1 Why have nations assembled tumultuously? And peoples meditate vanity?

Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?

2 Kings of the earth station themselves, and princes have been united together, against YHWH, and against His Messiah:

Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:

3 “Let us draw off Their cords, And cast Their thick bands from us.”

«Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»

4 He who is sitting in the heavens laughs, The Lord mocks at them.

Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.

5 Then He speaks to them in His anger, and in His wrath He troubles them:

So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:

6 “And I have anointed My King, On Zion—My holy hill.”

«Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»

7 I declare concerning a statute: YHWH said to me, “You [are] My Son, today I have brought You forth.

Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.

8 Ask of Me and I give nations [as] Your inheritance, And the ends of the earth [for] Your possession.

Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.

9 You rule them with a scepter of iron, You crush them as a vessel of a potter.”

Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»

10 And now, O kings, act wisely, Be instructed, O judges of earth,

Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!

11 Serve YHWH with fear, And rejoice with trembling.

Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!

12 Kiss the Chosen One [[or Son]], lest He is angry, And you perish [from] the way, When His anger burns but a little, O the blessedness of all trusting in Him!

Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!