Psalms 2

1 Why have nations assembled tumultuously? And peoples meditate vanity?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2 Kings of the earth station themselves, and princes have been united together, against YHWH, and against His Messiah:

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

3 “Let us draw off Their cords, And cast Their thick bands from us.”

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

4 He who is sitting in the heavens laughs, The Lord mocks at them.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

5 Then He speaks to them in His anger, and in His wrath He troubles them:

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

6 “And I have anointed My King, On Zion—My holy hill.”

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

7 I declare concerning a statute: YHWH said to me, “You [are] My Son, today I have brought You forth.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

8 Ask of Me and I give nations [as] Your inheritance, And the ends of the earth [for] Your possession.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

9 You rule them with a scepter of iron, You crush them as a vessel of a potter.”

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

10 And now, O kings, act wisely, Be instructed, O judges of earth,

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

11 Serve YHWH with fear, And rejoice with trembling.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

12 Kiss the Chosen One [[or Son]], lest He is angry, And you perish [from] the way, When His anger burns but a little, O the blessedness of all trusting in Him!

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.