< Psalms 16 >
1 A MIKTAM OF DAVID. Preserve me, O God, for I trusted in You.
Ein miktam av David. Vakta meg, Gud! for eg flyr til deg.
2 You have said to YHWH, “You [are] my Lord”; My goodness [is] not above You;
Eg segjer til Herren: «Du er min Herre; eg hev inkje godt utan deg.
3 For the holy ones who [are] in the land, And the honorable, all my delight [is] in them.
Og dei heilage som er i landet, dei er dei herlege som eg hev all min hugnad i.»
4 Their griefs are multiplied, [who] have hurried backward; I do not pour out their drink-offerings of blood, Nor do I take up their names on my lips.
Mange sorger skal dei hava som byter åt seg ein annan; eg vil ikkje renna ut deira drykkoffer av blod og ikkje taka deira namn på mine lippor.
5 YHWH [is] the portion of my share, and of my cup, You uphold my lot.
Herren er min tilmælte deil og mitt staup; du held min lut i hævd.
6 Lines have fallen to me in pleasant places, Indeed, a beautiful inheritance [is] for me.
Ein lut er meg tilfallen som er av dei huglege, ja, ein arv som eg finn fager.
7 I bless YHWH who has counseled me; Also [in] the nights my reins instruct me.
Eg vil lova Herren som gav meg råd; endå um næterne minner mine nyro meg um det.
8 I placed YHWH before me continually, Because [He is] at my right hand I am not moved.
Eg set alltid Herren framfyre meg; for han er ved mi høgre hand, eg skal ikkje verta rikka.
9 Therefore my heart has been glad, And my glory rejoices, Also my flesh dwells confidently:
Difor gled mitt hjarta seg, og mi æra fagnar seg, ja, ogso mitt kjøt skal kvila i trygd.
10 For You do not leave my soul to Sheol, Nor give your Holy One to see corruption. (Sheol )
For du vil ikkje yverlata mi sjæl til helheimen, du vil ikkje lata din heilage sjå undergang. (Sheol )
11 You cause me to know the path of life; In Your presence [is] fullness of joys, Pleasant things [are] by Your right hand forever!
Du vil kunngjera meg livsens veg; ei nøgd med gleda er for di åsyn, fagnad ved di høgre hand til æveleg tid.