Psalms 144
1 BY DAVID. Blessed [is] YHWH my Rock, Who is teaching My hands for war, My fingers for battle.
Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
2 My kind one, and my bulwark, My tower, and my deliverer, My shield, and in whom I have trusted, Who is subduing my people under me!
mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
3 YHWH, what [is] man that You know him? The son of man, that You esteem him?
Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
4 Man has been like a breath, His days [are] as a shadow passing by.
Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
5 YHWH, incline Your heavens and come down, Strike against mountains, and they smoke.
Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
6 Send forth lightning, and scatter them, Send forth Your arrows, and trouble them,
Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
7 Send forth Your hand from on high, Free me, and deliver me from many waters, From the hand of sons of a stranger,
Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
8 Because their mouth has spoken vanity, And their right hand [is] a right hand of falsehood.
dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
9 O God, I sing to You a new song, I sing praise to You on a stringed instrument of ten strings.
Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
10 Who is giving deliverance to kings, Who is freeing His servant David from the sword of evil.
du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
11 Free me, and deliver me From the hand of sons of a stranger, Because their mouth has spoken vanity, And their right hand [is] a right hand of falsehood,
Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
12 Because our sons [are] as plants, Becoming great in their youth, Our daughters as hewn stones, Polished—the likeness of a palace,
So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
13 Our granaries [are] full, bringing out from kind to kind, Our flocks are bringing forth thousands, Ten thousands in our out-places,
so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
14 Our oxen are carrying, there is no breach, And there is no outgoing, And there is no crying in our broad places.
so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
15 O the blessedness of the people that is thus, O the blessedness of the people whose God [is] YHWH!
Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
