< Psalms 141 >
1 A PSALM OF DAVID. O YHWH, I have called You, hurry to me, Give ear [to] my voice when I call to You.
Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!
2 My prayer is prepared—incense before You, The lifting up of my hands—the evening present.
Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!
3 Set, O YHWH, a watch for my mouth, Watch over the door of my lips.
Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!
4 Do not incline my heart to an evil thing, To habitually do actions in wickedness, Working iniquity with men, Indeed, I do not eat of their pleasant things.
Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!
5 The righteous beat me [in] kindness. And reprove me, My head does not disallow oil of the head, For my prayer [is] still about their distress.
Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.
6 Their judges have been released by the sides of a rock, And they have heard my sayings, For they have been pleasant.
Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.
7 As one tilling and ripping up in the land, Have our bones been scattered at the command of Saul. (Sheol )
Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol )
8 But to You, O YHWH, my Lord, [are] my eyes, In You I have trusted, Do not make my soul bare.
For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!
9 Keep me from the trap they laid for me, Even snares of workers of iniquity.
Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!
10 The wicked fall in their dragnets together, until I pass over!
Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!