Psalms 129

1 A SONG OF THE ASCENTS. Often they distressed me from my youth, Pray, let Israel say:

Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

2 Often they distressed me from my youth, Yet they have not prevailed over me.

mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

3 Plowers have plowed over my back, They have made their furrows long.

På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

4 YHWH [is] righteous, He has cut apart cords of the wicked.

Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

5 All hating Zion [are] confounded and turn backward.

Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

6 They are as grass of the roofs, That withers before it was drawn out,

Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

7 That has not filled the hand of a reaper, And the bosom of a binder of sheaves.

slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

8 And the passers by have not said, “The blessing of YHWH [is] on you, We blessed you in the Name of YHWH!”

Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»