< Psalms 129 >
1 A SONG OF THE ASCENTS. Often they distressed me from my youth, Pray, let Israel say:
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 Often they distressed me from my youth, Yet they have not prevailed over me.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 Plowers have plowed over my back, They have made their furrows long.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 YHWH [is] righteous, He has cut apart cords of the wicked.
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 All hating Zion [are] confounded and turn backward.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 They are as grass of the roofs, That withers before it was drawn out,
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 That has not filled the hand of a reaper, And the bosom of a binder of sheaves.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 And the passers by have not said, “The blessing of YHWH [is] on you, We blessed you in the Name of YHWH!”
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!