Psalms 109
1 TO THE OVERSEER. A PSALM OF DAVID. O God of my praise, do not be silent,
Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
2 For the mouth of wickedness, and the mouth of deceit, They have opened against me, They have spoken with me—A tongue of falsehood, and words of hatred!
For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
3 They have surrounded me about, And they fight me without cause.
Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
4 For my love they oppose me, and I—prayer!
Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
5 And they set against me evil for good, And hatred for my love.
dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
6 Appoint the wicked over him, And an adversary stands at his right hand.
Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
7 In his being judged, he goes forth wicked, And his prayer is for sin.
Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
8 His days are few, another takes his oversight,
Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
9 His sons are fatherless, and his wife a widow.
Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
10 And his sons wander continually, Indeed, they have begged, And have sought out of their dry places.
Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
11 An exactor lays a snare for all that he has, And strangers spoil his labor.
Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
12 He has none to extend kindness, Nor is there one showing favor to his orphans.
Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
13 His posterity is for cutting off, Their name is blotted out in another generation.
Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
14 The iniquity of his fathers Is remembered to YHWH, And the sin of his mother is not blotted out.
Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
15 They are continually before YHWH, And He cuts off their memorial from earth.
Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
16 Because that he has not remembered to do kindness, And pursues the poor man and needy, And the struck of heart—to slay,
av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
17 And he loves reviling, and it meets him, And he has not delighted in blessing, And it is far from him.
Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
18 And he puts on reviling as his robe, And it comes in as water into his midst, And as oil into his bones.
Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
19 It is to him as apparel—he covers himself, And he girds it on for a continual girdle.
Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
20 This [is] the wage of my accusers from YHWH, And of those speaking evil against my soul.
Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
21 And You, O Lord YHWH, Deal with me for Your Name’s sake, Because Your kindness [is] good, deliver me.
Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
22 For I [am] poor and needy, And my heart has been pierced in my midst.
For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
23 I have gone as a shadow when it is stretched out, I have been driven away as a locust.
Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
24 My knees have been feeble from fasting, And my flesh has failed of fatness.
Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
25 And I have been a reproach to them, They see me, they shake their head.
Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
26 Help me, O YHWH my God, Save me, according to Your kindness.
Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
27 And they know that this [is] Your hand, You, O YHWH, You have done it.
so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
28 They revile, and You bless, They have risen, and are ashamed, And Your servant rejoices.
Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
29 My accusers put on blushing, and are covered, Their shame [is] as an upper robe.
Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
30 I thank YHWH greatly with my mouth, And I praise Him in the midst of many,
Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
31 For He stands at the right hand of the needy, To save from those judging his soul.
For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
