Psalms 109
1 TO THE OVERSEER. A PSALM OF DAVID. O God of my praise, do not be silent,
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 For the mouth of wickedness, and the mouth of deceit, They have opened against me, They have spoken with me—A tongue of falsehood, and words of hatred!
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 They have surrounded me about, And they fight me without cause.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 For my love they oppose me, and I—prayer!
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 And they set against me evil for good, And hatred for my love.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Appoint the wicked over him, And an adversary stands at his right hand.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 In his being judged, he goes forth wicked, And his prayer is for sin.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 His days are few, another takes his oversight,
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 His sons are fatherless, and his wife a widow.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 And his sons wander continually, Indeed, they have begged, And have sought out of their dry places.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 An exactor lays a snare for all that he has, And strangers spoil his labor.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 He has none to extend kindness, Nor is there one showing favor to his orphans.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 His posterity is for cutting off, Their name is blotted out in another generation.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 The iniquity of his fathers Is remembered to YHWH, And the sin of his mother is not blotted out.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 They are continually before YHWH, And He cuts off their memorial from earth.
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 Because that he has not remembered to do kindness, And pursues the poor man and needy, And the struck of heart—to slay,
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 And he loves reviling, and it meets him, And he has not delighted in blessing, And it is far from him.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 And he puts on reviling as his robe, And it comes in as water into his midst, And as oil into his bones.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 It is to him as apparel—he covers himself, And he girds it on for a continual girdle.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 This [is] the wage of my accusers from YHWH, And of those speaking evil against my soul.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 And You, O Lord YHWH, Deal with me for Your Name’s sake, Because Your kindness [is] good, deliver me.
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 For I [am] poor and needy, And my heart has been pierced in my midst.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 I have gone as a shadow when it is stretched out, I have been driven away as a locust.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 My knees have been feeble from fasting, And my flesh has failed of fatness.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 And I have been a reproach to them, They see me, they shake their head.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Help me, O YHWH my God, Save me, according to Your kindness.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 And they know that this [is] Your hand, You, O YHWH, You have done it.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 They revile, and You bless, They have risen, and are ashamed, And Your servant rejoices.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 My accusers put on blushing, and are covered, Their shame [is] as an upper robe.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 I thank YHWH greatly with my mouth, And I praise Him in the midst of many,
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 For He stands at the right hand of the needy, To save from those judging his soul.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
