Psalms 107
1 “Give thanks to YHWH, For [He is] good, for His kindness [is] for all time”:
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Let the redeemed of YHWH say [so], Whom He redeemed from the hand of an adversary.
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 And has gathered them from the lands, From east and from west, From north, and from the sea.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 They wandered in a wilderness, in a desert by the way, They have not found a city of habitation.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Hungry—indeed—thirsty, Their soul becomes feeble in them,
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 And they cry to YHWH in their adversity, He delivers them from their distress,
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 And causes them to tread in a right way, To go to a city of habitation.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 For He has satisfied a longing soul, And has filled a hungry soul [with] goodness.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Inhabitants of dark places and death-shade, Prisoners of affliction and of iron,
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Because they changed the saying of God, And despised the counsel of the Most High.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 And He humbles their heart with labor, They have been feeble, and there is no helper.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 And they cry to YHWH in their adversity, He saves them from their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 He brings them out from the dark place, And death-shade, And He draws away their bands.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 For He has broken doors of bronze, And He has cut bars of iron.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Fools, by means of their transgression, And by their iniquities, afflict themselves.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Their soul detests all food, And they come near to the gates of death,
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 And cry to YHWH in their adversity, He saves them from their distresses,
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 He sends His word and heals them, And delivers [them] from their destructions.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men,
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 And they sacrifice sacrifices of thanksgiving, And recount His works with singing.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Those going down [to] the sea in ships, Doing business in many waters,
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 They have seen the works of YHWH, And His wonders in the deep.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 And He commands, and appoints a storm, And it lifts up its billows,
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 They go up [to] the heavens, they go down [to] the depths, Their soul is melted in evil.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 They reel to and fro, and move as a drunkard, And all their wisdom is swallowed up.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 And they cry to YHWH in their adversity, And He brings them out from their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 He calms a whirlwind, And their billows are hushed.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 And they rejoice because they are quiet, And He leads them to the haven of their desire.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men,
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 And they exalt Him in [the] assembly of [the] people, And praise Him in [the] seat of [the] elderly.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 He makes rivers become a wilderness, And fountains of waters become dry land.
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 A fruitful land becomes a barren place, For the wickedness of its inhabitants.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 He makes a wilderness become a pool of water, And a dry land become fountains of waters.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 And He causes the hungry to dwell there, And they prepare a city of habitation.
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 And they sow fields, and plant vineyards, And they make fruits of increase.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 And He blesses them, and they multiply exceedingly, And He does not diminish their livestock.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 And they are diminished, and bow down, By restraint, evil, and sorrow.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 He is pouring contempt on nobles, And causes them to wander in vacancy—no way.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 And sets the needy on high from affliction, And places families as a flock.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 The upright see and rejoice, And all perversity has shut her mouth.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Who [is] wise, and observes these? They understand the kind acts of YHWH!
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
