Psalms 102
1 A PRAYER OF THE AFFLICTED WHEN HE IS FEEBLE, AND POURS OUT HIS COMPLAINT BEFORE YHWH. O YHWH, hear my prayer, indeed, my cry comes to You.
Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
2 Do not hide Your face from me, In a day of my adversity, Incline Your ear to me, In the day I call, hurry, answer me.
Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
3 For my days have been consumed in smoke, And my bones have burned as a firebrand.
For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
4 Struck as the herb, and withered, is my heart, For I have forgotten to eat my bread.
Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
5 From the voice of my sighing My bone has cleaved to my flesh.
For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
6 I have been like to a pelican of the wilderness, I have been as an owl of the dry places.
Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
7 I have watched, and I am As a bird alone on the roof.
Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
8 All the day my enemies reproached me, Those mad at me have sworn against me.
Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
9 Because I have eaten ashes as bread, And have mingled my drink with weeping,
For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
10 From Your indignation and Your wrath, For You have lifted me up, And cast me down.
for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
11 My days [are] stretched out as a shadow, And I am withered as the herb.
Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
12 And You, O YHWH, abide for all time, And Your memorial from generation to generation.
Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
13 You rise—You pity Zion, For the time to favor her, For the appointed time has come.
Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
14 For Your servants have been pleased with her stones, And they favor her dust.
For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
15 And nations fear the Name of YHWH, And all kings of the earth Your glory,
Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
16 For YHWH has built Zion, He has been seen in His glory,
For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
17 He turned to the prayer of the destitute, And He has not despised their prayer.
han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
18 This is written for a later generation, And the people created praise YAH.
Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
19 For He has looked From the high place of His sanctuary. YHWH looked attentively from the heavens to earth,
for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
20 To hear the groan of the prisoner, To loose sons of death,
og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
21 To declare in Zion the Name of YHWH, And His praise in Jerusalem,
so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
22 In the peoples being gathered together, And the kingdoms—to serve YHWH.
når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
23 He has humbled my power in the way, He has shortened my days.
Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
24 I say, “My God, do not take me up in the midst of my days,” Your years [are] through all generations.
Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
25 You founded the earth before time, And the heavens [are] the work of Your hands.
Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
26 They perish, and You remain, And all of them become old as a garment, You change them as clothing, And they are changed.
Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
27 And You [are] the same, and Your years are not finished.
men du er den same, og dine år tek aldri ende.
28 The sons of Your servants continue, And their seed is established before You!
Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
