Psalms 102
1 A PRAYER OF THE AFFLICTED WHEN HE IS FEEBLE, AND POURS OUT HIS COMPLAINT BEFORE YHWH. O YHWH, hear my prayer, indeed, my cry comes to You.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Do not hide Your face from me, In a day of my adversity, Incline Your ear to me, In the day I call, hurry, answer me.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 For my days have been consumed in smoke, And my bones have burned as a firebrand.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Struck as the herb, and withered, is my heart, For I have forgotten to eat my bread.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 From the voice of my sighing My bone has cleaved to my flesh.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 I have been like to a pelican of the wilderness, I have been as an owl of the dry places.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 I have watched, and I am As a bird alone on the roof.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 All the day my enemies reproached me, Those mad at me have sworn against me.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Because I have eaten ashes as bread, And have mingled my drink with weeping,
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 From Your indignation and Your wrath, For You have lifted me up, And cast me down.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 My days [are] stretched out as a shadow, And I am withered as the herb.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 And You, O YHWH, abide for all time, And Your memorial from generation to generation.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 You rise—You pity Zion, For the time to favor her, For the appointed time has come.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 For Your servants have been pleased with her stones, And they favor her dust.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 And nations fear the Name of YHWH, And all kings of the earth Your glory,
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 For YHWH has built Zion, He has been seen in His glory,
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 He turned to the prayer of the destitute, And He has not despised their prayer.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 This is written for a later generation, And the people created praise YAH.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 For He has looked From the high place of His sanctuary. YHWH looked attentively from the heavens to earth,
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 To hear the groan of the prisoner, To loose sons of death,
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 To declare in Zion the Name of YHWH, And His praise in Jerusalem,
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 In the peoples being gathered together, And the kingdoms—to serve YHWH.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 He has humbled my power in the way, He has shortened my days.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 I say, “My God, do not take me up in the midst of my days,” Your years [are] through all generations.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 You founded the earth before time, And the heavens [are] the work of Your hands.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 They perish, and You remain, And all of them become old as a garment, You change them as clothing, And they are changed.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 And You [are] the same, and Your years are not finished.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 The sons of Your servants continue, And their seed is established before You!
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
