Psalms 10
1 Why, YHWH, do You stand at a distance? Do You hide in times of adversity?
Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
2 Through the pride of the wicked, Is the poor inflamed, They are caught in schemes that they devised.
Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
3 Because the wicked has boasted Of the desire of his soul, And he has blessed a dishonest gainer, He has despised YHWH.
For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
4 The wicked does not inquire according to the height of his face. “There is no God!” [are] all his schemes.
Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
5 His ways writhe at all times, Your judgments [are] on high before him, All his adversaries—he puffs at them.
Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
6 He has said in his heart, “I am not moved, [And am] not in calamity to generation and generation.”
Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
7 His mouth is full of oaths, And deceits, and fraud: Under his tongue [is] perverseness and iniquity,
Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
8 He sits in an ambush of the villages, He slays the innocent in secret places. His eyes secretly watch for the afflicted,
Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
9 He lies in wait in a secret place, as a lion in a covert. He lies in wait to catch the poor, He catches the poor, drawing him into his net.
Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
10 He is bruised—he bows down, The afflicted has fallen by his mighty ones.
Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
11 He said in his heart, “God has forgotten, He has hid His face, He has never seen.”
Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
12 Arise, O YHWH! O God, lift up Your hand! Do not forget the humble.
Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
13 Why has the wicked despised God? He has said in his heart, “It is not required.”
Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
14 You have seen, For You behold perverseness and anger; By giving into Your hand, The afflicted leave [it] on You, You have been a helper of the fatherless.
Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
15 Break the arm of the wicked and the evil, Seek out his wickedness, find none;
Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
16 YHWH [is] King for all time and forever, The nations have perished out of His land!
Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
17 You have heard the desire of the humble, O YHWH. You prepare their heart; You cause Your ear to attend,
Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
18 To judge the fatherless and bruised: He adds no more to oppress—man of the earth!
so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.
