Psalms 10
1 Why, YHWH, do You stand at a distance? Do You hide in times of adversity?
Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
2 Through the pride of the wicked, Is the poor inflamed, They are caught in schemes that they devised.
Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
3 Because the wicked has boasted Of the desire of his soul, And he has blessed a dishonest gainer, He has despised YHWH.
For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
4 The wicked does not inquire according to the height of his face. “There is no God!” [are] all his schemes.
Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
5 His ways writhe at all times, Your judgments [are] on high before him, All his adversaries—he puffs at them.
Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
6 He has said in his heart, “I am not moved, [And am] not in calamity to generation and generation.”
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
7 His mouth is full of oaths, And deceits, and fraud: Under his tongue [is] perverseness and iniquity,
Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
8 He sits in an ambush of the villages, He slays the innocent in secret places. His eyes secretly watch for the afflicted,
Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
9 He lies in wait in a secret place, as a lion in a covert. He lies in wait to catch the poor, He catches the poor, drawing him into his net.
Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10 He is bruised—he bows down, The afflicted has fallen by his mighty ones.
Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11 He said in his heart, “God has forgotten, He has hid His face, He has never seen.”
Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
12 Arise, O YHWH! O God, lift up Your hand! Do not forget the humble.
Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
13 Why has the wicked despised God? He has said in his heart, “It is not required.”
Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
14 You have seen, For You behold perverseness and anger; By giving into Your hand, The afflicted leave [it] on You, You have been a helper of the fatherless.
Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
15 Break the arm of the wicked and the evil, Seek out his wickedness, find none;
Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
16 YHWH [is] King for all time and forever, The nations have perished out of His land!
Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
17 You have heard the desire of the humble, O YHWH. You prepare their heart; You cause Your ear to attend,
De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
18 To judge the fatherless and bruised: He adds no more to oppress—man of the earth!
for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
