< Proverbs 8 >
1 Does wisdom not call? And understanding give forth her voice?
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 At the head of high places by the way, She has stood between the paths,
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 At the side of the gates, at the mouth of the city, The entrance of the openings, she cries aloud,
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 “To you, O men, I call, And my voice [is] to the sons of men.
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 Understand, you simple ones, prudence, And you fools, understand the heart,
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Listen, for I speak noble things, And the opening of my lips [is] uprightness.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 For my mouth utters truth, And wickedness [is] an abomination to my lips.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 All the sayings of my mouth [are] in righteousness, Nothing in them is contrary and perverse.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 All of them [are] plain to the intelligent, And upright to those finding knowledge.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Receive my instruction, and not silver, And knowledge rather than choice gold.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 For wisdom [is] better than rubies, Indeed, all delights are not comparable with it.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 I, wisdom, have dwelt with prudence, And I find out a knowledge of purposes.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 The fear of YHWH [is] to hate evil; Pride, and arrogance, and an evil way, And a contrary mouth, I have hated.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Counsel and substance [are] mine, I [am] understanding, I have might.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 By me kings reign, and princes decree righteousness,
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 By me chiefs rule, and nobles, All judges of earth.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 I love those loving me, And those seeking me earnestly find me.
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Wealth and honor [are] with me, Lasting substance and righteousness.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 My fruit [is] better than gold, even fine gold, And my increase than choice silver.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 I cause to walk in a path of righteousness, In midst of paths of judgment,
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 To cause my lovers to inherit substance, Indeed, I fill their treasures.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 YHWH possessed me—the beginning of His way, Before His works since then.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 I was anointed from the age, from the first, From former states of the earth.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 In there being no depths, I was brought forth, In there being no fountains heavy [with] waters,
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 Before mountains were sunk, Before heights, I was brought forth.
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 While He had not made the earth, and out-places, And the top of the dusts of the world.
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 In His preparing the heavens I [am] there, In His decreeing a circle on the face of the deep,
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 In His strengthening clouds above, In His making strong fountains of the deep,
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 In His setting for the sea its limit, And the waters do not transgress His command, In His decreeing the foundations of earth,
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 Then I am near Him, a workman, And I am a delight—day by day. Rejoicing before Him at all times,
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 Rejoicing in the habitable part of His earth, And my delights [are] with the sons of men.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 And now, you sons, listen to me, Indeed, blessed are they who keep my ways.
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Hear instruction, and be wise, and do not slight.
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 O the blessedness of the man listening to me, To watch at my doors day by day, To watch at the doorposts of my entrance.
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 For whoever is finding me, has found life, And brings out goodwill from YHWH.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 And whoever is missing me, is wronging his soul, All hating me have loved death!”
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»