Proverbs 6
1 My son! If you have been guarantor for your friend, Have struck your hand for a stranger,
Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
2 Have been snared with sayings of your mouth, Have been captured with sayings of your mouth,
er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
3 Do this now, my son, and be delivered, For you have come into the hand of your friend. Go, trample on yourself, and strengthen your friend,
gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
4 Do not give sleep to your eyes, And slumber to your eyelids,
unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
5 Be delivered as a roe from the hand, And as a bird from the hand of a fowler.
Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
6 Go to the ant, O slothful one, See her ways and be wise;
Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
7 Which has no captain, overseer, and ruler,
Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
8 She prepares her bread in summer, She has gathered her food in harvest.
men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
9 Until when, O slothful one, do you lie? When do you arise from your sleep?
Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
10 A little sleep, a little slumber, A little clasping of the hands to rest,
Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
11 And your poverty has come as a traveler, And your want as an armed man.
so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
12 A man of worthlessness, a man of iniquity, Walking [with] perverseness of mouth,
Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
13 Winking with his eyes, speaking with his feet, Directing with his fingers,
som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
14 Contrariness [is] in his heart, devising evil at all times, He sends forth contentions.
med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
15 Therefore his calamity comes suddenly, He is broken instantly—and no healing.
Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
16 These six has YHWH hated, Indeed, seven [are] abominations to His soul:
Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
17 High eyes, False tongues, And hands shedding innocent blood,
Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
18 A heart devising thoughts of vanity, Feet hastening to run to evil,
hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
19 A false witness [who] breathes out lies, And one sending forth contentions between brothers.
den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
20 Keep, my son, the command of your father, And do not leave the law of your mother.
Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
21 Bind them on your heart continually, Tie them on your neck.
Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
22 In your going up and down, it leads you, In your lying down, it watches over you, And you have awoken—it talks [with] you.
Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
23 For the command [is] a lamp, And the Law a light, And a way of life [are] reproofs of instruction,
For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
24 To preserve you from an evil woman, From the flattery of the tongue of a strange woman.
Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
25 Do not desire her beauty in your heart, And do not let her take you with her eyelids.
Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
26 For a harlot consumes to a cake of bread, And an adulteress hunts the precious soul.
For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
27 Does a man take fire into his bosom, And are his garments not burned?
Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
28 Does a man walk on the hot coals, And are his feet not scorched?
Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
29 So [is] he who has gone in to the wife of his neighbor, None who touches her is innocent.
So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
30 They do not despise the thief, When he steals to fill his soul when he is hungry,
Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
31 And being found he repays sevenfold, He gives all the substance of his house.
Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
32 He who commits adultery [with] a woman lacks heart, He who does it is destroying his soul.
Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
33 He finds a stroke and shame, And his reproach is not wiped away,
Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
34 For jealousy [is] the fury of a man, And he does not spare in a day of vengeance.
For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
35 He does not accept the appearance of any atonement, Indeed, he does not consent, Though you multiply bribes!
Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
