< Proverbs 6 >
1 My son! If you have been guarantor for your friend, Have struck your hand for a stranger,
Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
2 Have been snared with sayings of your mouth, Have been captured with sayings of your mouth,
har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
3 Do this now, my son, and be delivered, For you have come into the hand of your friend. Go, trample on yourself, and strengthen your friend,
så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
4 Do not give sleep to your eyes, And slumber to your eyelids,
unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
5 Be delivered as a roe from the hand, And as a bird from the hand of a fowler.
frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
6 Go to the ant, O slothful one, See her ways and be wise;
Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
7 Which has no captain, overseer, and ruler,
Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
8 She prepares her bread in summer, She has gathered her food in harvest.
sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
9 Until when, O slothful one, do you lie? When do you arise from your sleep?
Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
10 A little sleep, a little slumber, A little clasping of the hands to rest,
Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
11 And your poverty has come as a traveler, And your want as an armed man.
Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
12 A man of worthlessness, a man of iniquity, Walking [with] perverseness of mouth,
En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
13 Winking with his eyes, speaking with his feet, Directing with his fingers,
som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
14 Contrariness [is] in his heart, devising evil at all times, He sends forth contentions.
som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
15 Therefore his calamity comes suddenly, He is broken instantly—and no healing.
Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
16 These six has YHWH hated, Indeed, seven [are] abominations to His soul:
Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
17 High eyes, False tongues, And hands shedding innocent blood,
Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
18 A heart devising thoughts of vanity, Feet hastening to run to evil,
et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
19 A false witness [who] breathes out lies, And one sending forth contentions between brothers.
den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
20 Keep, my son, the command of your father, And do not leave the law of your mother.
Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
21 Bind them on your heart continually, Tie them on your neck.
Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
22 In your going up and down, it leads you, In your lying down, it watches over you, And you have awoken—it talks [with] you.
Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
23 For the command [is] a lamp, And the Law a light, And a way of life [are] reproofs of instruction,
For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
24 To preserve you from an evil woman, From the flattery of the tongue of a strange woman.
så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
25 Do not desire her beauty in your heart, And do not let her take you with her eyelids.
Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
26 For a harlot consumes to a cake of bread, And an adulteress hunts the precious soul.
For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
27 Does a man take fire into his bosom, And are his garments not burned?
Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
28 Does a man walk on the hot coals, And are his feet not scorched?
Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
29 So [is] he who has gone in to the wife of his neighbor, None who touches her is innocent.
Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
30 They do not despise the thief, When he steals to fill his soul when he is hungry,
Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
31 And being found he repays sevenfold, He gives all the substance of his house.
Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
32 He who commits adultery [with] a woman lacks heart, He who does it is destroying his soul.
Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
33 He finds a stroke and shame, And his reproach is not wiped away,
Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
34 For jealousy [is] the fury of a man, And he does not spare in a day of vengeance.
For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
35 He does not accept the appearance of any atonement, Indeed, he does not consent, Though you multiply bribes!
han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.