Proverbs 5
1 My son! Give attention to my wisdom, Incline your ear to my understanding,
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 To observe thoughtfulness, And your lips keep knowledge.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 For the lips of a strange woman drop honey, And her mouth [is] smoother than oil,
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 And her latter end [is] bitter as wormwood, Sharp as a sword [with] mouths.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 The path of life—lest you ponder, Her paths have moved—you do not know.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 And now, you sons, listen to me, And do not turn from sayings of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Keep your way far from off her, And do not come near to the opening of her house,
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 Lest you give your splendor to others, And your years to the fierce,
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 Lest strangers be filled [with] your power, And your labors in the house of a stranger,
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 And you have howled in your latter end, In the consumption of your flesh and your food,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 And have said, “How I have hated instruction, And my heart has despised reproof,
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 And I have not listened to the voice of my teachers, And have not inclined my ear to my teachers.
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 As a little thing I have been all evil, In the midst of an assembly and a congregation.”
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Drink waters out of your own cistern, Even flowing ones out of your own well.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Let your fountains be scattered abroad, In broad places streams of waters.
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Let them be to you for yourself, And not to strangers with you.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Let your fountain be blessed, And rejoice because of the wife of your youth,
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 A doe of loves, and a roe of grace! Let her loves satisfy you at all times, Magnify yourself in her love continually.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 And why do you magnify yourself, My son, with a stranger? And embrace the bosom of a strange woman?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 For the ways of each are before the eyes of YHWH, And He is pondering all his paths.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 His own iniquities capture the wicked, And he is holden with the ropes of his sin.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 He dies without instruction, And magnifies himself in the abundance of his folly!
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
