Proverbs 5
1 My son! Give attention to my wisdom, Incline your ear to my understanding,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 To observe thoughtfulness, And your lips keep knowledge.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 For the lips of a strange woman drop honey, And her mouth [is] smoother than oil,
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 And her latter end [is] bitter as wormwood, Sharp as a sword [with] mouths.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 The path of life—lest you ponder, Her paths have moved—you do not know.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 And now, you sons, listen to me, And do not turn from sayings of my mouth.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Keep your way far from off her, And do not come near to the opening of her house,
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Lest you give your splendor to others, And your years to the fierce,
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Lest strangers be filled [with] your power, And your labors in the house of a stranger,
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 And you have howled in your latter end, In the consumption of your flesh and your food,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 And have said, “How I have hated instruction, And my heart has despised reproof,
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 And I have not listened to the voice of my teachers, And have not inclined my ear to my teachers.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 As a little thing I have been all evil, In the midst of an assembly and a congregation.”
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Drink waters out of your own cistern, Even flowing ones out of your own well.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Let your fountains be scattered abroad, In broad places streams of waters.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Let them be to you for yourself, And not to strangers with you.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Let your fountain be blessed, And rejoice because of the wife of your youth,
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 A doe of loves, and a roe of grace! Let her loves satisfy you at all times, Magnify yourself in her love continually.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 And why do you magnify yourself, My son, with a stranger? And embrace the bosom of a strange woman?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 For the ways of each are before the eyes of YHWH, And He is pondering all his paths.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 His own iniquities capture the wicked, And he is holden with the ropes of his sin.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 He dies without instruction, And magnifies himself in the abundance of his folly!
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
