Proverbs 31
1 Words of Lemuel, a king, a declaration that his mother taught him:
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 “What, my son? And what, son of my womb? And what, son of my vows?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Do not give your strength to women, And your ways to wiping away of kings.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 [It is] not for kings, O Lemuel, Not for kings, to drink wine, And for princes—a desire of strong drink.
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Lest he drink, and forget the decree, And change the judgment of any of the sons of affliction.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Give strong drink to the perishing, And wine to the bitter in soul,
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 He drinks, and forgets his poverty, And he does not remember his misery again.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Open your mouth for the mute, For the right of all sons of change.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Open your mouth, judge righteously, Both the cause of the poor and needy!”
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 [ALEPH-BET] A woman of worth who finds? Indeed, her price [is] far above rubies.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 The heart of her husband has trusted in her, And he does not lack spoil.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 She has done him good, and not evil, All [the] days of her life.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 She has sought wool and flax, And with delight she works [with] her hands.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 She has been as ships of the merchant, She brings in her bread from afar.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Indeed, she rises while yet night, And gives food to her household, And a portion to her girls.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 She has considered a field, and takes it, She has planted a vineyard from the fruit of her hands.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 She has girded her loins with might, And strengthens her arms.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 She has perceived when her merchandise [is] good, Her lamp is not extinguished in the night.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 She has sent forth her hands on a spindle, And her hands have held a distaff.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 She has spread forth her hand to the poor, Indeed, she sent forth her hands to the needy.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 She is not afraid of her household from snow, For all her household are clothed [with] scarlet.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 She has made ornamental coverings for herself, Silk and purple [are] her clothing.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Her husband is known in the gates, In his sitting with [the] elderly of [the] land.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 She has made linen garments, and sells, And she has given a girdle to the merchant.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Strength and honor [are] her clothing, And she rejoices at a latter day.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 She has opened her mouth in wisdom, And the law of kindness [is] on her tongue.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 She [is] watching the ways of her household, And she does not eat bread of sloth.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Her sons have risen up, and pronounce her blessed, Her husband, and he praises her,
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 “The daughters who have done worthily [are] many, You have gone up above them all.”
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Favor [is] deceitful, and beauty [is] vain, A woman fearing YHWH, she may boast herself.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Give to her of the fruit of her hands, And her works praise her in the gates!
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
