Proverbs 25
1 These are also proverbs of Solomon, that men of Hezekiah king of Judah transcribed:
Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
2 The glory of God [is] to hide a thing, And the glory of kings [is] to search out a matter.
Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
3 The heavens for height, and the earth for depth, And the heart of kings—[are] unsearchable.
Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
4 Take away dross from silver, And a vessel goes forth for the refiner,
Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
5 Take away the wicked before a king, And his throne is established in righteousness.
Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
6 Do not honor yourself before a king, And do not stand in the place of the great.
Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
7 For better [that] he has said to you, “Come up here,” Than [that] he humbles you before a noble, Whom your eyes have seen.
For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
8 Do not go forth to strive, hurry, turn, What do you do in its latter end, When your neighbor causes you to blush?
Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
9 Plead your cause with your neighbor, And do not reveal the secret counsel of another,
Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
10 Lest the hearer put you to shame, And your evil report not turn back.
For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
11 Apples of gold in imagery of silver, [Is] the word spoken at its fit times.
Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
12 A ring of gold, and an ornament of pure gold, [Is] the wise reprover to an attentive ear.
Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
13 As a vessel of snow in a day of harvest, [So is] a faithful ambassador to those sending him, And he refreshes the soul of his masters.
Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
14 Clouds and wind without rain, [Is] a man boasting himself in a false gift.
Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
15 A ruler is persuaded by long-suffering, And a soft tongue breaks a bone.
Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
16 You have found honey—eat your sufficiency, Lest you are satiated [with] it, and have vomited it.
Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
17 Withdraw your foot from your neighbor’s house, Lest he is satiated [with] you, and has hated you.
Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
18 A maul, and a sword, and a sharp arrow, [Is] the man testifying a false testimony against his neighbor.
Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
19 A bad tooth, and a tottering foot, [Is] the confidence of the treacherous in a day of adversity.
Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
20 Whoever is taking away a garment in a cold day, [Is as] vinegar on natron, And a singer of songs on a sad heart.
Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
21 If he who is hating you hungers, cause him to eat bread, And if he thirsts, cause him to drink water.
Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
22 For you are putting coals on his head, And YHWH gives repayment to you.
For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
23 A north wind brings forth rain, And a secret tongue—indignant faces.
Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
24 Better to sit on a corner of a roof, Than [with] a woman of contentions, and a house of company.
Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
25 [As] cold waters for a weary soul, So [is] a good report from a far country.
Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
26 A spring troubled, and a fountain corrupt, [Is] the righteous falling before the wicked.
Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
27 The eating of much honey is not good, Nor a searching out of one’s own honor—honor.
Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
28 A city broken down without walls, [Is] a man without restraint over his spirit!
Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.
