Proverbs 24
1 Do not be envious of evil men, And do not desire to be with them.
Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
2 For their heart meditates [on] destruction, And their lips speak perverseness.
For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
3 A house is built by wisdom, And it establishes itself by understanding.
Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
4 And the inner parts are filled by knowledge, [With] all precious and pleasant wealth.
og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
5 The wise [is] mighty in strength, And a man of knowledge is strengthening power,
Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
6 For you make war for yourself by plans, And deliverance [is] in a multitude of counselors.
Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
7 Wisdom [is] high for a fool, he does not open his mouth in the gate.
Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
8 Whoever is devising to do evil, They call him a master of wicked thoughts.
Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
9 The thought of folly [is] sin, And a scorner [is] an abomination to man.
Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
10 You have showed yourself weak in a day of adversity, Your power is restricted,
Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
11 If [from] delivering those taken to death, And you take back those slipping to the slaughter.
Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
12 When you say, “Behold, we did not know this.” Is the Ponderer of hearts not He who understands? And the Keeper of your soul He who knows? And He has rendered to man according to his work.
Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
13 My son, eat honey that [is] good, And the honeycomb [is] sweet to your palate.
Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
14 So [is] the knowledge of wisdom to your soul, If you have found that there is a posterity And your hope is not cut off.
Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
15 Do not lay wait, O wicked one, At the habitation of the righteous. Do not spoil his resting place.
Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
16 For the righteous fall and rise seven [times], And the wicked stumble in evil.
For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
17 Do not rejoice in the falling of your enemy, And do not let your heart be joyful in his stumbling,
Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
18 Lest YHWH see, and [it be] evil in His eyes, And He has turned His anger from off him.
Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
19 Do not fret yourself at evildoers, do not be envious at the wicked,
Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
20 For there is not a posterity to the evil, The lamp of the wicked is extinguished.
For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
21 Fear YHWH, my son, and the king, Do not mix yourself up with changers,
Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
22 For their calamity rises suddenly, And the ruin of them both—who knows!
For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
23 These are also for the wise: [It] is not good to discern faces in judgment.
Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
24 Whoever is saying to the wicked, “You [are] righteous,” Peoples execrate him—nations abhor him.
Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
25 And it is pleasant to those reproving, And a good blessing comes on them.
men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
26 He who is returning straightforward words kisses lips.
Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
27 Prepare your work in an out-place, And make it ready in the field—go afterward, Then you have built your house.
Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
28 Do not be a witness against your neighbor for nothing, Or you have enticed with your lips.
ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
29 Do not say, “As he did to me, so I do to him, I render to each according to his work.”
Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
30 I passed by near the field of a slothful man, And near the vineyard of a man lacking heart.
Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
31 And behold, it has gone up—all of it—thorns! Nettles have covered its face, And its stone wall has been broken down.
og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
32 And I see—I set my heart, I have seen—I have received instruction,
Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
33 A little sleep—a little slumber—A little folding of the hands to lie down.
«Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
34 And your poverty has come [as] a traveler, And your want as an armed man!
So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
