Proverbs 23
1 When you sit to eat with a ruler, Diligently consider that which [is] before you,
Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
2 And you have put a knife to your throat, If you [are] a man of appetite.
og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
3 Have no desire to his delicacies, seeing it [is] lying food.
Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
4 Do not labor to make wealth, Cease from your own understanding, Do you cause your eyes to fly on it? Then it is not.
Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
5 For wealth makes wings to itself, It flies to the heavens as an eagle.
Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
6 Do not eat the bread of an evil eye, And have no desire to his delicacies,
Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
7 For as he has thought in his soul, so he [is]. “Eat and drink,” he says to you, And his heart [is] not with you.
For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
8 You vomit up your morsel you have eaten, And have marred your words that [are] sweet.
For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
9 Do not speak in the ears of a fool, For he treads on the wisdom of your words.
For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
10 Do not remove a border of ancient times, And do not enter into fields of the fatherless,
Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
11 For their Redeemer [is] strong, He pleads their cause with you.
For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
12 Bring your heart to instruction, And your ear to sayings of knowledge.
Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
13 Do not withhold discipline from a youth, When you strike him with a rod he does not die.
Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Du slær han med riset, og sjæli hans bergar du frå helheim. (Sheol h7585)
15 My son, if your heart has been wise, My heart rejoices, even mine,
Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
16 And my reins exult when your lips speak uprightly.
og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
17 Do not let your heart be envious at sinners, But—in the fear of YHWH all the day.
Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
18 For is there a posterity? Then your hope is not cut off.
For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
19 Hear, my son, and be wise, And make your heart blessed in the way,
Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
20 Do not become drunk with wine, Among gluttonous ones of flesh,
Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
21 For the drunkard and glutton become poor, And drowsiness clothes with rags.
For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
22 Listen to your father, who begot you, And do not despise your mother when she has become old.
Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
23 Buy truth, and do not sell, Wisdom, and instruction, and understanding,
Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
24 The father of the righteous rejoices greatly, The begetter of the wise rejoices in him.
Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
25 Your father and your mother rejoice, Indeed, she bearing you is joyful.
Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
26 Give, my son, your heart to me, And let your eyes watch my ways.
Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
27 For a harlot [is] a deep ditch, And a strange woman [is] a narrow pit.
For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
28 She also, as catching prey, lies in wait, And she increases the treacherous among men.
ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
29 Who has woe? Who has sorrow? Who has contentions? Who has complaint? Who has wounds without cause? Who has redness of eyes?
Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
30 Those lingering by the wine, Those going in to search out mixed wine.
Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
31 Do not see wine when it shows itself red, When it gives its color in the cup, It goes up and down through the upright.
Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
32 Its latter end—it bites as a serpent, And it stings as a viper.
Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
33 Your eyes see strange women, And your heart speaks perverse things.
Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
34 And you have been as one lying down in the heart of the sea, And as one lying down on the top of a mast.
Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
35 “They struck me, I have not been sick, They beat me, I have not known. When I awake—I seek it yet again!”
«Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
