Proverbs 22
1 A name is chosen rather than much wealth, Than silver and than gold—good grace.
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
2 Rich and poor have met together, YHWH [is] the Maker of them all.
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
3 The prudent has seen the evil, and is hidden, And the simple have passed on, and are punished.
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
4 The end of humility [is] the fear of YHWH, riches, and honor, and life.
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
5 Thorns [and] snares [are] in the way of the perverse, Whoever is keeping his soul is far from them.
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
6 Give instruction to a youth about his way, Even when he is old he does not turn from it.
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
7 The rich rules over the poor, And a servant [is] the borrower to the lender.
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
8 Whoever is sowing perverseness reaps sorrow, And the rod of his anger wears out.
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
9 The good of eye—he is blessed, For he has given of his bread to the poor.
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
10 Cast out a scorner—and contention goes out, And strife and shame cease.
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
11 Whoever is loving cleanness of heart, His lips [are] grace, A king [is] his friend.
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
12 The eyes of YHWH have kept knowledge, And He overthrows the words of the treacherous.
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
13 The slothful has said, “A lion [is] outside, I am slain in the midst of the broad places.”
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
14 The mouth of strange women [is] a deep pit, The abhorred of YHWH falls there.
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
15 Folly is bound up in the heart of a youth, The rod of discipline puts it far from him.
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
16 He [who] is oppressing the poor to multiply his [riches], Is giving to the rich—only to want.
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
17 Incline your ear, and hear words of the wise, And set your heart to my knowledge,
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
18 For they are pleasant when you keep them in your heart, They are prepared together for your lips.
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
19 That your trust may be in YHWH, I caused you to know today, even you.
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
20 Have I not written to you three times With counsels and knowledge?
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
21 To cause you to know the certainty of sayings of truth, To return sayings of truth to those sending you.
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
22 Do not rob the poor because he [is] poor, And do not bruise the afflicted in the gate.
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
23 For YHWH pleads their cause, And has spoiled the soul of their spoilers.
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
24 Do not show yourself friendly with an angry man, And do not go in with a man of fury,
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
25 Lest you learn his paths, And have received a snare to your soul.
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
26 Do not be among those striking hands, Among sureties [for] burdens.
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
27 If you have nothing to pay, Why does he take your bed from under you?
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
28 Do not remove a border of ancient times, That your fathers have made.
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
29 Have you seen a man speedy in his business? He stations himself before kings, He does not station himself before obscure men!
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
