Proverbs 19
1 Better [is] the poor walking in his integrity, Than the perverse [in] his lips—who [is] a fool.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Also, without knowledge the soul [is] not good, And the hasty in feet is sinning.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The folly of man perverts his way, And his heart is angry against YHWH.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Wealth adds many friends, And the poor is separated from his neighbor.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness is not acquitted, Whoever breathes out lies is not delivered.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many beg the face of the noble, And all have made friendship to a man of gifts.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 All the brothers of the poor have hated him, Surely his friends have also been far from him, He is pursuing words—they are not!
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 Whoever is getting heart is loving his soul, He is keeping understanding to find good.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness is not acquitted, And whoever breathes out lies perishes.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Luxury is not fitting for a fool, Much less for a servant to rule among princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 The wisdom of a man has deferred his anger, And his glory [is] to pass over transgression.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 The wrath of a king [is] a growl as of a young lion, And his goodwill as dew on the herb.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 A foolish son [is] a calamity to his father, And the contentions of a wife [are] a continual dropping.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 House and wealth [are] the inheritance of fathers, And an understanding wife [is] from YHWH.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Sloth causes deep sleep to fall, And an indolent soul hungers.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 Whoever is keeping the command is keeping his soul, Whoever is despising His ways dies.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 Whoever is lending [to] YHWH is favoring the poor, And He repays his deed to him.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Discipline your son, for there is hope, And do not lift up your soul to put him to death.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 A man of great wrath is bearing punishment, For if you deliver, yet again you add.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Hear counsel and receive instruction, So that you are wise in your latter end.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 The purposes in a man’s heart [are] many, And the counsel of YHWH—it stands.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 The desirableness of a man [is] his kindness, And the poor [is] better than a liar.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The fear of YHWH [is] to life, And he remains satisfied—he is not charged with evil.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 The slothful has hidden his hand in a dish, Even to his mouth he does not bring it back.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Strike a scorner, and the simple acts prudently, And give reproof to the intelligent, He understands knowledge.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 Whoever is spoiling a father causes a mother to flee, A son causing shame, and bringing confusion.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cease, my son, to hear instruction—To err from sayings of knowledge.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 A worthless witness scorns judgment, And the mouth of the wicked swallows iniquity.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Judgments have been prepared for scorners, And stripes for the back of fools!
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
