Proverbs 19
1 Better [is] the poor walking in his integrity, Than the perverse [in] his lips—who [is] a fool.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Also, without knowledge the soul [is] not good, And the hasty in feet is sinning.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The folly of man perverts his way, And his heart is angry against YHWH.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Wealth adds many friends, And the poor is separated from his neighbor.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witness is not acquitted, Whoever breathes out lies is not delivered.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many beg the face of the noble, And all have made friendship to a man of gifts.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 All the brothers of the poor have hated him, Surely his friends have also been far from him, He is pursuing words—they are not!
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 Whoever is getting heart is loving his soul, He is keeping understanding to find good.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witness is not acquitted, And whoever breathes out lies perishes.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Luxury is not fitting for a fool, Much less for a servant to rule among princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 The wisdom of a man has deferred his anger, And his glory [is] to pass over transgression.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 The wrath of a king [is] a growl as of a young lion, And his goodwill as dew on the herb.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 A foolish son [is] a calamity to his father, And the contentions of a wife [are] a continual dropping.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 House and wealth [are] the inheritance of fathers, And an understanding wife [is] from YHWH.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Sloth causes deep sleep to fall, And an indolent soul hungers.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 Whoever is keeping the command is keeping his soul, Whoever is despising His ways dies.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 Whoever is lending [to] YHWH is favoring the poor, And He repays his deed to him.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Discipline your son, for there is hope, And do not lift up your soul to put him to death.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 A man of great wrath is bearing punishment, For if you deliver, yet again you add.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Hear counsel and receive instruction, So that you are wise in your latter end.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 The purposes in a man’s heart [are] many, And the counsel of YHWH—it stands.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 The desirableness of a man [is] his kindness, And the poor [is] better than a liar.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The fear of YHWH [is] to life, And he remains satisfied—he is not charged with evil.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 The slothful has hidden his hand in a dish, Even to his mouth he does not bring it back.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Strike a scorner, and the simple acts prudently, And give reproof to the intelligent, He understands knowledge.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 Whoever is spoiling a father causes a mother to flee, A son causing shame, and bringing confusion.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Cease, my son, to hear instruction—To err from sayings of knowledge.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 A worthless witness scorns judgment, And the mouth of the wicked swallows iniquity.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Judgments have been prepared for scorners, And stripes for the back of fools!
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
