< Proverbs 18 >
1 He who is separated seeks [his own] desire, He interferes with all wisdom.
Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
2 A fool does not delight in understanding, But in uncovering his heart.
Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
3 Contempt has also come with the coming of the wicked, And with shame—reproach.
Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
4 The words of a man’s mouth [are] deep waters, The fountain of wisdom [is] a flowing brook.
Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
5 Favoring of the face of the wicked [is] not good, To turn aside the righteous in judgment.
D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
6 The lips of a fool enter into strife, And his mouth calls for stripes.
Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
7 The mouth of a fool [is] ruin to him, And his lips [are] the snare of his soul.
Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
8 The words of a tale-bearer [are] as self-inflicted wounds, And they have gone down [to] the inner parts of the heart.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
9 He also that is remiss in his work, He [is] a brother to a destroyer.
Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
10 The Name of YHWH [is] a tower of strength, The righteous runs into it, and is set on high.
Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
11 The wealth of the rich [is] the city of his strength, And as a wall set on high in his own imagination.
Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
12 The heart of man is high before destruction, And humility [is] before honor.
Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
13 Whoever is answering a matter before he hears, It is folly to him—and shame.
Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
14 The spirit of a man sustains his sickness, And who bears a struck spirit?
Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
15 The heart of the intelligent gets knowledge, And the ear of the wise seeks knowledge.
Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
16 The gift of a man makes room for him, And it leads him before the great.
Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
17 The first in his own cause [seems] righteous, [But] his neighbor comes and has searched him.
Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
18 The lot causes contentions to cease, And it separates between the mighty.
Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
19 A brother transgressed against is as a strong city, And contentions as the bar of a palace.
Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
20 From the fruit of a man’s mouth is his belly satisfied, [From the] increase of his lips he is satisfied.
Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
21 Death and life [are] in the power of the tongue, And those loving it eat its fruit.
Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
22 [Whoever] has found a wife has found good, And brings out goodwill from YHWH.
Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
23 The poor speaks [with] supplications, And the rich answers fierce things.
Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
24 A man with friends—to show himself friendly, And there is a lover adhering more than a brother!
Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.