Proverbs 17
1 Better [is] a dry morsel, and rest with it, Than a house full of the sacrifices of strife.
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 A wise servant rules over a son causing shame, And he apportions an inheritance in the midst of brothers.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 A refining pot [is] for silver, and a furnace for gold, And the trier of hearts [is] YHWH.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 An evildoer is attentive to lips of vanity, Falsehood is giving ear to a mischievous tongue.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 Whoever is mocking at the poor Has reproached his Maker, Whoever is rejoicing at calamity is not acquitted.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 Sons’ sons [are] the crown of old men, And the glory of sons [are] their fathers.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 A lip of excellence is not fitting for a fool, much less a lip of falsehood for a noble.
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 A stone of grace [is] the bribe in the eyes of its possessors, Wherever it turns, it prospers.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 Whoever is covering transgression is seeking love, And whoever is repeating a matter Is separating a familiar friend.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Rebuke comes down on the intelligent More than one hundred stripes on a fool.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 An evil man seeks only rebellion, And a fierce messenger is sent against him.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 The meeting of a bereaved bear by a man, And—not a fool in his folly.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 Whoever is returning evil for good, Evil does not move from his house.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 The beginning of contention [is] a letting out of waters, And leave the strife before it is meddled with.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 Whoever is justifying the wicked, And condemning the righteous, Even both of these [are] an abomination to YHWH.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 Why [is] this—a price in the hand of a fool to buy wisdom, And a heart—there is none?
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 The friend is loving at all times, And a brother is born for adversity.
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 A man lacking heart is striking hands, He becomes a guarantor before his friend.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 Whoever is loving transgression is loving debate, Whoever is making his entrance high is seeking destruction.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 The perverse of heart does not find good, And the [one] turned in his tongue falls into evil.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 Whoever is begetting a fool has affliction for it, Indeed, the father of a fool does not rejoice.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 A rejoicing heart does good to the body, And a struck spirit dries the bone.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 The wicked takes a bribe from the bosom, To turn aside the paths of judgment.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 The face of the intelligent [is] to wisdom, And the eyes of a fool—at the end of the earth.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 A foolish son [is] a provocation to his father, And bitterness to her bearing him.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 Also, [it] is not good to fine the righteous, To strike nobles for uprightness.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 One acquainted with knowledge is sparing his words, And the cool of temper [is] a man of understanding.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 Even a fool keeping silence is reckoned wise, He who is shutting his lips [seems] intelligent!
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
