Proverbs 14
1 Every wise woman has built her house, And the foolish breaks it down with her hands.
Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
2 Whoever is walking in his uprightness is fearing YHWH, And the perverted is despising Him [in] his ways.
Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
3 A rod of pride [is] in the mouth of a fool, And the lips of the wise preserve them.
I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
4 Without oxen a stall [is] clean, And great [is] the increase by the power of the ox.
Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
5 A faithful witness does not lie, And a false witness breathes out lies.
Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
6 A scorner has sought wisdom, and it is not, And knowledge [is] easy to the intelligent.
Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
7 Go from before a foolish man, Or you have not known the lips of knowledge.
Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
8 The wisdom of the prudent [is] to understand his way, And the folly of fools [is] deceit.
Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
9 Fools mock at a guilt-offering, And among the upright—a pleasing thing.
Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
10 The heart knows its own bitterness, And a stranger does not interfere with its joy.
Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
11 The house of the wicked is destroyed, And the tent of the upright flourishes.
Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
12 There is a way—right before a man, And its latter end [are] ways of death.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
13 Even in laughter is the heart pained, And the latter end of joy [is] affliction.
Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
14 The backslider in heart is filled from his ways, And a good man—from his fruits.
Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
15 The simple gives credence to everything, And the prudent attends to his step.
Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
16 The wise is fearing and turning from evil, And a fool is transgressing and is confident.
Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
17 Whoever is short of temper does folly, And a man of wicked schemes is hated.
Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
18 The simple have inherited folly, And the prudent are crowned [with] knowledge.
Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
19 The evil have bowed down before the good, And the wicked at the gates of the righteous.
Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
20 The poor is hated even of his neighbor, And those loving the rich [are] many.
Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
21 Whoever is despising his neighbor sins, Whoever is favoring the humble, O his blessedness.
Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
22 Do they who are devising evil not err? And kindness and truth [are] to those devising good,
Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
23 In all labor there is advantage, And a thing of the lips [is] only to want.
Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
24 The crown of the wise is their wealth, The folly of fools [is] folly.
Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
25 A true witness is delivering souls, And a deceitful one breathes out lies.
Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
26 Strong confidence [is] in the fear of YHWH, And there is a refuge to His sons.
Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
27 The fear of YHWH [is] a fountain of life, To turn aside from snares of death.
Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
28 The honor of a king [is] in the multitude of a people, And the ruin of a prince in lack of people.
Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
29 Whoever is slow to anger [is] of great understanding, And whoever is short in temper is exalting folly.
Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
30 A healed heart [is] life to the flesh, And rottenness to the bones [is] envy.
Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
31 An oppressor of the poor reproaches his Maker, And whoever is honoring Him Is favoring the needy.
Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
32 The wicked is driven away in his wickedness, And the righteous [is] trustful in his death.
I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
33 Wisdom rests in the heart of the intelligent. And it is known in the midst of fools.
I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
34 Righteousness exalts a nation, And the righteousness of peoples [is] a sin-offering.
Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
35 The favor of a king [is] to a wise servant, And one causing shame is an object of his wrath!
Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.
