Proverbs 13
1 A wise son—the instruction of a father, And a scorner—he has not heard rebuke.
Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
2 A man eats good from the fruit of the mouth, And the soul of the treacherous—violence.
Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
3 Whoever is keeping his mouth, is keeping his soul, Whoever is opening wide his lips—ruin to him!
Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
4 The soul of the slothful is desiring, and does not have. And the soul of the diligent is made fat.
Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
5 The righteous hates a false word, And the wicked causes abhorrence, and is confounded.
Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
6 Righteousness keeps him who is perfect in the way, And wickedness overthrows a sin offering.
Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
7 There is [he] who is making himself rich, and has nothing, Who is making himself poor, and wealth [is] abundant.
Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
8 The ransom of a man’s life [are] his riches, And the poor has not heard rebuke.
Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
9 The light of the righteous rejoices, And the lamp of the wicked is extinguished.
Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
10 A vain man causes debate through pride, And wisdom [is] with the counseled.
Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
11 Wealth from vanity becomes little, And whoever is gathering by the hand becomes great.
Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
12 Hope prolonged is making the heart sick, And a tree of life [is] the coming desire.
Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
13 Whoever is despising the word is destroyed for it, And whoever is fearing the command is repaid.
Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
14 The law of the wise [is] a fountain of life, To turn aside from snares of death.
Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
15 Good understanding gives grace, And the way of the treacherous [is] hard.
Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
16 Every prudent one deals with knowledge, And a fool spreads out folly.
Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
17 A wicked messenger falls into evil, And a faithful ambassador is healing.
Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
18 Whoever is refusing instruction—poverty and shame, And whoever is observing reproof is honored.
Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
19 A desire accomplished is sweet to the soul, And an abomination to fools [Is] to turn from evil.
Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
20 Whoever is walking with wise men is wise, And a companion of fools suffers evil.
Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
21 Evil pursues sinners, And good repays the righteous.
Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
22 A good man causes sons’ sons to inherit, And the sinner’s wealth [is] laid up for the righteous.
Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
23 Abundance of food—the tillage of the poor, And substance is consumed without judgment.
Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
24 Whoever is sparing his rod is hating his son, And whoever is loving him has hurried his discipline.
Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
25 The righteous is eating to the satiety of his soul, And the belly of the wicked lacks!
Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
