Proverbs 12
1 Whoever is loving instruction, is loving knowledge, And whoever is hating reproof [is] brutish.
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 The good brings forth favor from YHWH, And the man of wicked schemes He condemns.
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3 A man is not established by wickedness, And the root of the righteous is not moved.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 A virtuous woman [is] a crown to her husband, And as rottenness in his bones [is] one causing shame.
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5 The thoughts of the righteous [are] justice, The counsels of the wicked—deceit.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 The words of the wicked [are]: “Lay [in] wait for blood,” And the mouth of the upright delivers them.
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 Overthrow the wicked, and they are not, And the house of the righteous stands.
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 A man is praised according to his wisdom, And the perverted of heart becomes despised.
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 Better [is] the lightly esteemed who has a servant, Than the self-honored who lacks bread.
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10 The righteous knows the life of his beast, And the mercies of the wicked [are] cruel.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 Whoever is tilling the ground is satisfied [with] bread, And whoever is pursuing vanities is lacking heart,
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 The wicked has desired the net of evildoers, And the root of the righteous gives.
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13 The snare of the wicked [is] in transgression of the lips, And the righteous goes out from distress.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 One [is] satisfied [with] good from the fruit of the mouth, And the deed of man’s hands returns to him.
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 The way of a fool [is] right in his own eyes, And whoever is listening to counsel [is] wise.
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 The fool—his anger is known in a day, And the prudent is covering shame.
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 Whoever utters faithfulness declares righteousness, And a false witness—deceit.
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 A rash speaker is like piercings of a sword, And the tongue of the wise is healing.
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 The lip of truth is established forever, And a tongue of falsehood for a moment.
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 Deceit [is] in the heart of those devising evil, But for counselors of peace—joy.
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21 No iniquity is desired by the righteous, And the wicked have been full of evil.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 Lying lips [are] an abomination to YHWH, And steadfast doers [are] his delight.
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 A prudent man is concealing knowledge, And the heart of fools proclaims folly.
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24 The hand of the diligent rules, And slothfulness becomes tributary.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25 Sorrow in the heart of a man bows down, And a good word makes him glad.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 The righteous searches his companion, And the way of the wicked causes them to err.
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27 The slothful does not roast his game, And the wealth of a diligent man is precious.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28 In the path of righteousness [is] life, And in the way of [that] path [is] no death!
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
