Proverbs 1
1 Proverbs of Solomon, son of David, king of Israel:
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 For knowing wisdom and instruction, For understanding sayings of intelligence,
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 For receiving the instruction of wisdom, Righteousness, judgment, and uprightness,
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 For giving to simple ones—prudence, To a youth—knowledge and discretion.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 (The wise hear and increase learning, And the intelligent obtain counsels.)
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 For understanding a proverb and its sweetness, Words of the wise and their acute sayings.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 Fear of YHWH [is the] beginning of knowledge, Fools have despised wisdom and instruction!
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Hear, my son, the instruction of your father, And do not leave the law of your mother,
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For they [are] a graceful wreath to your head, And chains to your neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if sinners entice you, do not be willing.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they say, “Come with us, we lay wait for blood, We watch secretly for the innocent without cause,
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 We find every precious substance, We fill our houses [with] spoil,
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 You cast your lot among us, One purse is—to all of us.”
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My son! Do not go in the way with them, Withhold your foot from their path,
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For their feet run to evil, And they hurry to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 Surely in vain is the net spread out before the eyes of any bird.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 And they lay wait for their own blood, They watch secretly for their own lives.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 So [are] the paths of every gainer of dishonest gain, It takes the life of its owners.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom cries aloud in an out-place, She gives forth her voice in broad places,
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 She calls at the head of the multitudes, In the openings of the gates, In the city she says her sayings:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 “Until when, you simple, do you love simplicity? And have scorners desired their scorning? And do fools hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Turn back at my reproof, behold, I pour forth my spirit to you, I make known my words with you.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Because I have called, and you refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 And you slight all my counsel, And you have not desired my reproof.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 I also laugh in your calamity, I deride when your fear comes,
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 When your fear comes as destruction, And your calamity comes as a windstorm, When adversity and distress come on you.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then they call me, and I do not answer, They seek me earnestly, and do not find me.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Because that they have hated knowledge, And have not chosen the fear of YHWH.
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 They have not consented to my counsel, They have despised all my reproof,
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 And they eat of the fruit of their way, And they are filled from their own counsels.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For the turning of the simple slays them, And the security of the foolish destroys them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 And whoever is listening to me dwells confidently, And [is] quiet from fear of evil!”
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
