Philippians 2

1 If, then, any exhortation [is] in Christ, if any comfort of love, if any fellowship of [the] Spirit, if any yearnings and mercies,

Er det då nokor trøyst i Kristus, er det nokor hugsvaling i kjærleik, er det noko samfund i Anden, er det nokor medkjensla og miskunn:

2 fulfill my joy, that you may mind the same thing—having the same love—of one soul—minding the one thing,

so gjer mi gleda fullkomi, so de hev same hug, med di de hev same kjærleiken og samlyndte hev den eine hugen,

3 nothing in rivalry or vainglory, but in humility of mind counting one another more excellent than yourselves—

ikkje gjer noko av stridssykja eller lyst til tom æra, men i audmykt vyrder kvarandre høgre enn dykk sjølve.

4 do not each look to your own, but each also to the things of others.

Sjå ikkje kvar på sin eigen bate, men kvar på baten til dei andre og!

5 For let this mind be in you that [is] also in Christ Jesus,

Lat dette huglaget vera i dykk, som og var i Kristus Jesus,

6 who, being in the form of God, thought [it] not something to be seized to be equal to God,

han som, då han var i Guds skapnad, ikkje heldt det for eit ran å vera Gud lik,

7 but emptied Himself, having taken the form of a servant, having been made in the likeness of men,

men gav sjølv avkall på det og tok ein tenars skapnad på seg, med di han kom i likning med menneskje, og då han i åtferd var funnen som eit menneskje,

8 and having been found in appearance as a man, He humbled Himself, having become obedient to death—even death of a cross,

nedra han seg sjølv, so han vart lydug alt til dauden, ja til dauden på krossen.

9 for this reason, also, God highly exalted Him, and gave to Him a Name that [is] above every name,

Difor hev og Gud storleg upphøgt honom og gjeve honom det namn som er yver kvart eit namn,

10 that in the Name of Jesus every knee may bow—of heavenlies, and earthlies, and what are under the earth—

so i Jesu namn skal kvart kne bøygja seg, deira som er i himmelen og på jordi og under jordi,

11 and every tongue may confess that Jesus Christ [is] LORD, to the glory of God the Father.

og kvar tunga skal sanna at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders æra.

12 So that, my beloved, as you always obey, not as in my presence only, but now much more in my absence, work out your own salvation with fear and trembling,

Difor, mine kjære, liksom de alltid hev vore lyduge, so arbeid, ikkje berre som i mitt nærvære, men no endå meir i mitt fråvære, på dykkar frelse med age og otte!

13 for it is God who is working in you both to will and to work for His good pleasure.

For Gud er den som verkar i dykk både å vilja og verka for sin gode vilje.

14 Do all things without murmurings and deliberations,

Gjer alt utan murring og tvilsmål,

15 that you may become blameless and pure children of God, unblemished in the midst of a crooked and perverse generation, among whom you appear as luminaries in the world,

so de kann vera lastelause og reine, Guds ulastande born midt i ei ukyndt og rangsnudd ætt, der de syner dykk som ljos i verdi,

16 holding forth the word of life, for rejoicing to me in regard to [the] Day of Christ, that I did not run in vain, nor did I labor in vain;

med di de held fram livsens ord, meg til ros på Kristi dag, at eg ikkje hev laupe til unyttes eller arbeidt til unyttes.

17 but if I also am poured forth on the sacrifice and service of your faith, I rejoice and am glad with you all,

Men um eg og vert ofra, medan eg gjer altartenesta og ber dykkar tru fram til offer, so gled eg meg og gled meg saman med dykk alle.

18 because of this you also rejoice and are glad with me.

Gled og de dykk like eins, og gled dykk saman med meg!

19 And I hope, in the Lord Jesus, to send Timotheus to you quickly, that I also may be of good spirit, having known the things concerning you,

Eg hev den voni i Herren Jesus, at eg snart kann senda Timoteus til dykk, so eg og kann verta glad i hug, når eg fær vita korleis det er med dykk.

20 for I have no one like-minded, who will sincerely care for the things concerning you,

For eg hev ingen med slikt eit lynde, som so ærleg kann hava umsut for dykk.

21 for the whole seek their own things, not the things of Christ Jesus,

For dei søkjer alle sitt eige, ikkje det som høyrer Jesus Kristus til;

22 and you know his proof, that as a child [serves] a father, he served with me in regard to the good news;

men hans prøvde truskap kjenner de, at liksom ein son tenar far sin, so hev han tent med meg for evangeliet.

23 I indeed hope to send him, when I may see through the things concerning me—immediately;

Honom vonar eg då å kunna senda straks når eg ser utgangen på saki mi.

24 and I trust in the LORD that I will also come quickly myself.

Men eg hev den tillit i Herren at eg og sjølv skal koma snart.

25 And I thought [it] necessary to send to you Epaphroditus—my brother and fellow-workman and fellow-soldier, and your apostle and servant to my need,

Eg fann det naudsynleg å senda til dykk Epafroditus, min bror og medarbeidar og medstridsmann og dykkar sendemann og tenar til hjelp for mi trong,

26 seeing he was longing after you all, and in heaviness, because you heard that he ailed,

av di han lengta etter dykk alle, og var ottefull for di de hadde høyrt at han var sjuk.

27 for he also ailed near to death, but God dealt kindly with him, and not with him only, but also with me, that I might not have sorrow on sorrow.

For han var verkeleg sjuk og dauden nær; men Gud gjorde miskunn mot honom, ja, ikkje berre mot honom, men mot meg og, so eg ikkje skulde hava sorg på sorg.

28 The more eagerly, therefore, I sent him, that having seen him again you may rejoice, and I may be less sorrowful;

Difor sender eg honom so mykje snarare, at de kann gleda dykk ved å sjå honom att, og eg vera meir sutlaus.

29 receive him, therefore, in the LORD, with all joy, and hold such in honor,

Tak då imot han i Herren med all gleda, og haldt slike i æra!

30 because on account of the work of the Christ he drew near to death, having hazarded life that he might fill up your deficiency of service to me.

For for Kristi gjerning skuld kom han dauden nær, då han ikkje vyrde sitt liv, so han kunde bøta på saknaden av dykk ved tenesta mot meg.