Micah 2
1 Woe [to] those devising iniquity, And working evil on their beds, In the morning light they do it, For their hand is—to God.
Usæle dei som tenkjer ut urett og fyrebur vondt, med dei ligg på lega si. Straks det lyser av dag, set dei det i verk! for di det stend i deira magt.
2 And they have desired fields, And they have taken violently, And houses, and they have taken away, And have oppressed a man and his house, Even a man and his inheritance.
Og dei lystar etter annan manns åkrar og ranar deim, etter hus og tek deim. Dei gjer vald både mot mannen og huset hans, både mot bonden og eigedomen hans.
3 Therefore, thus said YHWH: “Behold, I am devising against this family calamity, From which you do not remove your necks, Nor walk loftily, for it [is] a time of evil.
Difor taler Herren soleis: Sjå, eg vil tenkja ut det som vondt er imot denne ætti, og de skal ikkje få til å smetta halsarne dykkar utor eller ganga so bratte i nakken heretter. For det vert ei vond tid.
4 In that day [one] takes up for you an allegory, And he has wailed a wailing of woe, He has said, We have been utterly spoiled, The portion of my people He changes, How He moves toward me! To the backslider our fields He apportions.
Den dagen skal sume kveda ei nidvisa um dykk og sume syngja ein syrgjesong, og dei skal segja: «No er det slutt, » segjer dei, «reint til avgrunns me gjekk. No skifter han arven ut som folket mitt fekk. Sjå, kor han tek han ifrå meg! Gardarne våre no eiga skal folk som burt ifrå Herren fall.»
5 Therefore, you have no caster of a line by lot In the assembly of YHWH.
So skal du ingen hava som strekkjer mæletråd kring jord i Herrens lyd.
6 You do not prophesy—they prophesy, They do not prophesy to these, It does not remove shame.
«Haldt upp med denne preikingi!» So preikar dei. «Um slikt skal dei ikkje preika! Det er då ikkje måte på hædingsord!»
7 [Those] named the house of Jacob: Has the Spirit of YHWH been shortened? Are these His doings? Do My words not benefit the people that are walking uprightly?
Er dette sømeleg tale, du Jakobs hus? Er Herren kanskje brålyndt? Hev gjerningarne hans synt noko slikt? Er ikkje mykje heller ordi mine gode imot den som fer reideleg åt?
8 And recently My people raise up as an enemy, You strip off the honorable ornament from the outer garment, From the confident passers by, You who are turning back from war.
Men alt lenge hev no folket mitt reist seg imot meg som uvenerne mine: De dreg kåpa av klædi på folk som fredsame gjeng vegen sin framum, og ikkje vil vita av strid.
9 The women of My people you cast out from its delightful house, From its sucklings you take away My honor for all time.
Kvinnorne i folket mitt driv de ut ifrå heimarne deira, som var gleda deira; frå borni deira tek de for alle tider prydnaden min.
10 Rise and go, for this [is] not the rest, Because of uncleanness it corrupts, And corruption is powerful.
Upp med dykk og gakk dykkar veg! For dette er ikkje nokon kvilestad, for den sulking skuld som valdar tyning, ja, skræmeleg tyning.
11 If one is going [with] the wind, And [with] falsehood has lied: I prophesy to you of wine, and of strong drink, He has been the prophet of this people!
Kom ein med vind og svik og laug og sagde: «Eg vil preika for deg um vin og sterk drykk, » sjå det vilde vera ein preikar for dette folket!
12 I surely gather you, O Jacob, all of you, I surely bring together the remnant of Israel, Together I set it as the flock of Bozrah, As a drove in the midst of its pasture, It makes a noise because of man.
Samla, ja, samla vil eg deg, Jakob, so mange du er; sanka, ja, sanka eg leivningen av Israel. Eg vil føra deim saman som sauer til ei kvi, som ein buskap til sitt beite, so det vert dyn av menneskje.
13 The breaker has gone up before them, They have broken through, Indeed, they pass through the gate, Indeed, they go out through it, And their king passes on before them, And YHWH at their head!”
Vegbrøytaren fer fyre deim; dei bryt seg igjenom og stimar fram gjenom grindi og slepp ut; kongen deira fer fyre deim, og Herren er i brodden for deim.
