Matthew 8
1 And when He came down from the mountain, great multitudes followed Him,
Då han gjekk ned av fjellet, fylgde det mykje folk med honom.
2 and behold, a leper having come, was prostrating to Him, saying, “Lord, if You are willing, You are able to cleanse me”;
Best det var, kom ein som hadde spillsykja, og fall på kne for honom og sagde: «Herre, dersom du vil, so kann du gjera meg rein.»
3 and having stretched forth the hand, Jesus touched him, saying, “I will, be cleansed,” and immediately his leprosy was cleansed.
Jesus rette ut handi, og tok burt på honom og sagde: «Eg vil; vert rein!» Då vart han med ein gong fri spillsykja, og rein.
4 And Jesus says to him, “See, you may tell no one, but go, show yourself to the priest, and bring the gift that Moses commanded for a testimony to them.”
Og Jesus sagde til honom: «Sjå til at du ikkje segjer dette med nokon, men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret som Moses hev sagt fyre, so du kann vitna for deim!»
5 And Jesus having entered into Capernaum, there came to Him a centurion calling on Him,
Då han so gjekk inn i Kapernaum, kom ein hovudsmann og tala til honom og sagde:
6 and saying, “Lord, my young man has been laid in the house a paralytic, fearfully afflicted,”
«Herre, drengen min ligg lam heime, og lid hardt.»
7 and Jesus says to him, “I, having come, will heal him.”
«Skal eg koma og lækja honom?» segjer Jesus.
8 And the centurion answering said, “Lord, I am not worthy that You may enter under my roof, but only say a word, and my servant will be healed;
«Herre, » svara hovudsmannen, «eg er ikkje verd at du stig inn under mitt tak. Men seg berre eit ord, so vert drengen min god att!
9 for I also am a man under authority, having under myself soldiers, and I say to this one, Go, and he goes, and to another, Be coming, and he comes, and to my servant, Do this, and he does [it].”
For eg er ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg og hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer no det!» so gjer han det.»
10 And Jesus having heard, wondered, and said to those following, “Truly I say to you, not even in Israel have I found such great faith;
Då Jesus høyrde det, undra han seg, og sagde til deim som var med honom: «Det segjer eg dykk for sant: So stor ei tru hev eg ikkje funne hjå nokon i Israel.
11 and I say to you that many from east and west will come and recline with Abraham, and Isaac, and Jacob, in the kingdom of the heavens,
Og det skal de vita, at mange skal koma både frå aust og frå vest og setja seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket;
12 but the sons of the kingdom will be cast forth into the outer darkness—there will be the weeping and the gnashing of the teeth.”
men dei som riket var etla åt, skal ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.»
13 And Jesus said to the centurion, “Go, and as you believed let it be to you”; and his young man was healed in that hour.
So sagde han til hovudsmannen: «Gakk heim att! Det skal verta som du trudde.» Og drengen vart god att i same stundi.
14 And Jesus having come into the house of Peter, saw his mother-in-law laid, and fevered,
Då Jesus kom heim til Peter, såg han at vermor hans låg sjuk og hadde hiteflagor.
15 and He touched her hand, and the fever left her, and she arose, and was ministering to them.
So tok han henne i handi; då kvarv hiteflagorne burt, og ho stod upp og stelte for honom.
16 And evening having come, they brought to Him many demoniacs, and He cast out the spirits with a word, and healed all who were ill,
Um kvelden kom dei til honom med mange som var forgjorde og hadde vonde ånder i seg, og han dreiv ut ånderne med eit einaste ord, og alle som hadde vondt, gjorde han gode att.
17 that it might be fulfilled that was spoken through Isaiah the prophet, saying, “He took our sicknesses Himself, and bore the diseases.”
Soleis skulde det sannast det som Jesaja, profeten, hev tala, når han segjer: «Han våre sotter på seg tok, og våre sykjor bar.»
18 And Jesus having seen great multitudes around Him, commanded to depart to the other side;
Då Jesus såg at det hadde samla seg mykje folk ikring honom, sagde han til læresveinarne: «Lat oss fara yver til hi sida!»
19 and a certain scribe having come, said to Him, “Teacher, I will follow You wherever You may go”;
I det same kom ein skriftlærd mann til honom og sagde: «Meister, eg vil fylgja deg kvar du fer.»
20 and Jesus says to him, “The foxes have holes, and the birds of the sky places of rest, but the Son of Man has nowhere He may lay the head.”
Då svara Jesus: «Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann leggja sitt hovud nedpå.»
21 And another of His disciples said to Him, “Lord, permit me first to depart and to bury my father”;
Ein annan - ein av læresveinarne hans - sagde med honom: «Herre, lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min!»
22 and Jesus said to him, “Follow Me, and permit the dead to bury their own dead.”
Men Jesus svara: «Fylg du meg, og lat dei daude jorda sine daude!»
23 And when He entered into the boat His disciples followed Him,
So gjekk han ut i båten, og læresveinarne var med.
24 and behold, a great storm arose in the sea, so that the boat was being covered by the waves, but He was sleeping,
Um eit bil vart det so hard sjø at bårorne slo yver båten; men han låg og sov.
25 and His disciples having come to Him, awoke Him, saying, “Lord, save us! We are perishing!”
Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Herre, hjelp! Me gjeng under!»
26 And He says to them, “Why are you fearful, O you of little faith?” Then having risen, He rebuked the winds and the sea, and there was a great calm;
«Kvi er de so rædde?» sagde han; «kor lite tru de hev!» So stod han upp og truga vinden og sjøen, og det vart blikende stilt.
27 and the men wondered, saying, “What kind—is this, that even the wind and the sea obey Him?”
Og folk undra seg og sagde: «Kva mann er dette, at både vind og sjø må lyda honom?»
28 And He having come to the other side, to the region of the Gergesenes, there met Him two demoniacs, coming forth out of the tombs, very fierce, so that no one was able to pass over by that way,
Då han kom yver på hi sida, til Gadarenarlandet, møtte han tvo forgjorde, som kom ut or gravholorne; dei var so ville og vonde at ingen kunde koma fram den vegen.
29 and behold, they cried out, saying, “What [regards] us and You, [[Jesus, ]] Son of God? Did You come here to afflict us before the time?”
Og best det var, sette dei i og ropa: «Kva vil du oss, du Guds Son? Er du komen hit for å plåga oss fyre tidi?»
30 And there was a herd of many pigs feeding far off from them,
Eit godt stykke ifrå gjekk ein stor svineflokk på beite.
31 and the demons were calling on Him, saying, “If You cast us forth, permit us to go away into the herd of the pigs”;
So bad ånderne: «Driv du oss ut, so lat oss fara i svineflokken!»
32 and He says to them, “Go.” And having come forth, they went into the herd of the pigs, and behold, the whole herd of the pigs rushed down the steep, into the sea, and died in the waters,
«Gjer so då!» svara han. Då for dei ut og for inn i svini. Og brått sette heile flokken utyver stupet og ned i sjøen og druknast.
33 and those feeding fled, and having gone into the city, they declared all, and the matter of the demoniacs.
Gjætarane rømde, og då dei kom til byen, fortalde dei alt saman, og sagde korleis det hadde gjenge med dei forgjorde.
34 And behold, all the city came forth to meet Jesus, and having seen Him, they called on [Him] that He might depart from their borders.
Då gjekk alt byfolket ut imot Jesus, og då dei fekk sjå honom, bad dei at han vilde fara burt ifrå bygderne deira.
