Matthew 26
1 And it came to pass, when Jesus finished all these words, He said to His disciples,
Då Jesus hadde tala alle desse ordi, sagde han til læresveinarne:
2 “You have known that after two days the Passover comes, and the Son of Man is delivered up to be crucified.”
«De veit at um tvo dagar er det påske; då skal Menneskjesonen gjevast i henderne på uvenerne sine, og dei skal krossfesta honom.»
3 Then were gathered together the chief priests, and the scribes, and the elders of the people, into the court of the chief priest who was called Caiaphas;
Då var det dei øvste prestarne og styresmennerne for folket kom saman i garden åt øvstepresten - han heitte Kajafas -
4 and they consulted together that they might take Jesus by guile, and kill [Him],
og lagde yver at dei vilde gripa Jesus med list og slå honom i hel.
5 and they said, “Not in the celebration, that there may not be a tumult among the people.”
«Men ikkje med helgi!» sagde dei; «elles kunde det verta upplaup millom folket.»
6 And Jesus having been in Bethany, in the house of Simon the leper,
Medan Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon,
7 there came to Him a woman having an alabaster box of ointment, very precious, and she poured on His head as He is reclining.
kom det ei kvinna burt til honom med ei alabaster-krukka full av kosteleg salve; den helte ho ut på hovudet hans då han sat til bords.
8 And having seen [it], His disciples were much displeased, saying, “To what purpose [is] this waste?
Då læresveinarne såg det, vart dei harme og sagde: «Kva skal slik øyding vera til?
9 For this ointment could have been sold for much, and given to the poor.”
Dette kunde vore selt for mange pengar og gjeve til dei fatige.»
10 And Jesus having known, said to them, “Why do you give trouble to the woman? For a good work she worked for Me;
Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi er de leide med henne? Ho hev då gjort ei god gjerning mot meg.
11 for you always have the poor with you, and you do not always have Me;
Dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.
12 for she having put this ointment on My body—for My burial she did [it].
Då ho slo denne salven ut yver likamen min, då vilde ho bu meg til jordferdi mi.
13 Truly I say to you, wherever this good news may be proclaimed in the whole world, what this [one] did will also be spoken of—for a memorial of her.”
Det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi dette evangeliet vert kunngjort, der skal dei og tala um det ho hev gjort, so alle skal minnast henne.»
14 Then one of the Twelve, who is called Judas Iscariot, having gone to the chief priests, said,
Då gjekk ein av dei tolv, han som heitte Judas Iskariot, til dei øvste prestarne
15 “What are you willing to give me, and I will deliver Him up to you?” And they weighed out to him thirty pieces of silver,
og sagde: «Kva vil de gjeva meg, so skal eg laga det so at de fær honom i dykkar magt?» Då talde dei upp tretti sylvdalar til honom.
16 and from that time he was seeking a convenient season to deliver Him up.
Og frå den stundi søkte han eit høve til å gjeva Jesus i henderne deira.
17 And on the first [day] of the Unleavened [Bread] the disciples came near to Jesus, saying to Him, “Where will You [that] we may prepare for You to eat the Passover?”
Den fyrste dagen i søtebrødhelgi kom læresveinarne til Jesus og sagde: «Kvar vil du me skal laga til påskemålet åt deg?»
18 And He said, “Go away into the city, to such a one, and say to him, The Teacher says, My time is near; near you I keep the Passover with My disciples”;
Han svara: «Gakk inn i byen til den mannen de veit, og seg med honom: «Meisteren segjer: Det lid innpå tidi for meg; eg vil halda påske hjå deg med læresveinarne mine.»»
19 and the disciples did as Jesus appointed them, and prepared the Passover.
Og læresveinarne gjorde som Jesus sagde, og laga til påskemålet.
20 And evening having come, He was reclining with the Twelve,
Då det vart kveld, sette han seg til bords med dei tolv.
21 and while they are eating, He said, “Truly I say to you that one of you will deliver Me up.”
Og med dei sat og åt, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg.»
22 And being grieved exceedingly, they began to say to Him, each of them, “Is it I, Lord?”
Då vart dei reint ille ved, og tok til å spyrja honom, kvar for seg: «Det er då vel ikkje eg, Herre?»
23 And He answering said, “He who dipped with Me the hand in the dish, he will deliver Me up;
«Den som duppa med meg i fatet, han er det som vil svika meg, » svara Jesus.
24 the Son of Man indeed goes, as it has been written concerning Him, but woe to that man through whom the Son of Man is delivered up! It were good for him if that man had not been born.”
«Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som svik Menneskjesonen! Det var betre for den mannen um han aldri var fødd.»
25 And Judas—he who delivered Him up—answering said, “Is it I, Rabbi?” He says to him, “You have said.”
Då tok Judas, svikaren, til ords og sagde: «Det er då vel ikkje eg, rabbi?» «No sagde du det sjølv, » svara han.
26 And while they were eating, Jesus having taken the bread, and having blessed, broke, and was giving [it] to the disciples, and said, “Take, eat, this is My body”;
Med dei sat til bords, tok Jesus brødet, og signa det og braut det, og gav læresveinarne og sagde: «Tak, og et! Dette er likamen min.»
27 and having taken the cup, and having given thanks, He gave to them, saying, “Drink of it—all;
Og han tok kalken, og takka, og gav deim og sagde: «Drikk av det alle!
28 for this is My blood of the New Covenant, that is being poured out for many, for forgiveness of sins;
Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange til forlating for synderne.
29 and I say to you that I may not drink from now on this produce of the vine, until that day when I may drink it with you new in the kingdom of My Father.”
Eg segjer dykk, at heretter skal eg’kje drikka av denne druvesafti, fyrr den dagen eg drikk henne ny med dykk i riket åt far min.»
30 And having sung a hymn, they went forth to the Mount of Olives;
Då dei so hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
31 then Jesus says to them, “All you will be stumbled at Me this night; for it has been written: I will strike the Shepherd, and the sheep of the flock will be scattered abroad;
Då segjer Jesus til deim: «I denne natti kjem de alle til å styggjast ved meg og forlata meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og saueflokken skal spreidast.»
32 but after My having risen, I will go before you to Galilee.”
Men når eg hev stade upp att, skal eg fara fyre dykk til Galilæa.»
33 And Peter answering said to Him, “Even if all will be stumbled at You, I will never be stumbled.”
Då tok Peter til ords og sagde: «Um alle styggjest ved deg, so skal eg aldri styggjast.»
34 Jesus said to him, “Truly I say to you that this night, before rooster-crowing, three times you will deny Me.”
«Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «Fyrr hanen gjel i natt, kjem du til å avneitta meg tri gonger.»
35 Peter says to Him, “Even if it may be necessary for me to die with You, I will not deny You”; in like manner also said all the disciples.
Men Peter sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg aldri avneitta deg.» Like eins sagde alle læresveinarne.
36 Then Jesus comes with them to a place called Gethsemane, and He says to the disciples, “Sit here, until having gone away, I will pray over there.”
So kom Jesus med læresveinarne til ein stad som heiter Getsemane. Då sagde han til deim: «Sit her med eg gjeng der burt og bed!»
37 And having taken Peter and the two sons of Zebedee, He began to be sorrowful, and to be very heavy;
Og han tok med seg Peter og båe Sebedæus-sønerne, og tok til å syrgja og kvidast.
38 then He says to them, “Exceedingly sorrowful is My soul—to death; abide here, and watch with Me.”
So segjer han til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak med meg!»
39 And having gone forward a little, He fell on His face, praying, and saying, “My Father, if it be possible, let this cup pass from Me; nevertheless, not as I will, but as You.”
Og han gjekk eit lite stykke fram, og lagde seg ned på kne og bad: «Far, er det råd, so lat denne skåli takast ifrå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
40 And He comes to the disciples, and finds them sleeping, and He says to Peter, “So! You were not able to watch with Me one hour!
Då han kom attende til læresveinarne, såg han at dei sov. Då sagde han til Peter: «So var de’kje god til å vaka ein time med meg!
41 Watch, and pray, that you may not enter into temptation: the spirit indeed is forward, but the flesh weak.”
Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
42 Again, a second time, having gone away, He prayed, saying, “My Father, if this cup cannot pass away from Me except I drink it, Your will be done”;
So gjekk han burt att andre gongen og bad: «Far, kann ikkje dette takast ifrå meg, og lyt eg tøma skåli, so lat det vera som du vil!»
43 and having come, He finds them again sleeping, for their eyes were heavy.
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att; for augo deira var tunge av svevn.
44 And having left them, having gone away again, He prayed a third time, saying the same word;
Då let han dei vera og gjekk burt att og bad tridje gongen same bøni.
45 then He comes to His disciples and says to them, “Sleep on from now on, and rest! Behold, the hour has come near, and the Son of Man is delivered up into the hands of sinners.
So kom han att og sagde til læresveinarne: «De søv og kviler, de! Sjå no er stundi komi, og Menneskjesonen skal gjevast yver i syndarhender.
46 Rise, let us go; behold, he who is delivering Me up has come near.”
Statt upp, og lat oss ganga! Svikaren er ikkje langt undan.»
47 And while He is yet speaking, behold, Judas, one of the Twelve came, and with him a great multitude, with swords and sticks, from the chief priests and elders of the people.
Fyrr han hadde tala ut, kom Judas, ein av dei tolv, og med honom ein stor flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og styresmennerne.
48 And he who delivered Him up gave them a sign, saying, “Whomsoever I will kiss, it is He, lay hold on Him”;
Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Han som eg kysser, han er det; honom skal de taka!»
49 and immediately, having come to Jesus, he said, “Greetings, Rabbi,” and kissed Him;
Og med det same gjekk han fram til Jesus og sagde: «Heil og sæl, rabbi!» og kysste honom.
50 and Jesus said to him, “Friend, for what are you present?” Then having come near, they laid hands on Jesus, and took hold on Him.
Jesus sagde til honom: «Kvi er du her, venen min?» So gjekk dei innåt og lagde hand på Jesus og greip honom.
51 And behold, one of those with Jesus, having stretched forth the hand, drew his sword, and having struck the servant of the chief priest, he took off his ear.
Men ein av deim som var med honom, tok og drog sverdet sitt, og hogg av øyra på tenaren åt øvstepresten.
52 Then Jesus says to him, “Turn back your sword to its place; for all who took the sword will perish by the sword;
Då sagde Jesus til honom: «Stikk sverdet ditt i slira! for alle som grip til sverdet, skal falla for sverdet.
53 do you think that I am not able now to call on My Father, and He will place beside Me more than twelve legions of messengers?
Eller trur du’kje eg kunde beda far min, og han i denne stundi vilde senda meg meir enn tolv herar med englar?
54 How then may the Writings be fulfilled, that thus it must happen?”
Men korleis skulde då skrifterne sannast, dei som segjer at dette lyt henda?»
55 In that hour Jesus said to the multitudes, “Did you come forth as against a robber, with swords and sticks, to take Me? Daily I was with you sitting, teaching in the temple, and you did not lay hold on Me;
I same stundi sagde Jesus til flokken: «De kjem med sverd og stavar og grip meg, som eg skulde vera ein røvar. Dag etter dag sat eg i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje.
56 but all this has come to pass, that the Writings of the prophets may be fulfilled”; then all the disciples, having left Him, fled.
Men alt dette hev hendt av di det laut sannast det som profetarne hev skrive.» Då tok alle læresveinarne ut, og rømde ifrå honom.
57 And those laying hold on Jesus led [Him] away to Caiaphas the chief priest, where the scribes and the elders were gathered together,
Dei som hadde gripe Jesus, førde honom til Kajafas, øvstepresten; der var dei skriftlærde og styresmennerne samla.
58 and Peter was following Him far off, to the court of the chief priest, and having gone in within, he was sitting with the officers, to see the end.
Peter fylgde eit langt stykke etter, og då han kom til garden åt øvstepresten, gjekk han inn og sette seg hjå tenarane - han vilde sjå korleis det gjekk.
59 And the chief priests, and the elders, and all the council, were seeking false witness against Jesus, that they might put Him to death,
Dei øvste prestarne og heile det Store Rådet leita etter range vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet;
60 and they did not find; and many false witnesses having come near, they did not find; and at last two false witnesses having come near,
men endå mange falske vitne stod fram, fekk dei ikkje noko på honom. Endeleg kom det tvo som sagde:
61 said, “This One said, I am able to throw down the temple of God, and after three days to build it.”
«Denne mannen hev sagt: «Eg kann riva ned Guds tempel og byggja det upp att på tri dagar.»»
62 And the chief priest having stood up, said to Him, “Nothing You answer? What do these witness against You?”
Og øvstepresten reiste seg og sagde til honom: «Svarar du inkje? Kva er det desse vitnar imot deg?»
63 And Jesus was silent. And the chief priest answering said to Him, “I adjure You, by the living God, that You may say to us if You are the Christ—the Son of God.”
Men Jesus tagde. Då tok øvstepresten til ords og sagde: «Ved den livande Gud - seg oss: Er du Messias, Guds Son?»
64 Jesus says to him, “You have said; nevertheless I say to you, hereafter you will see the Son of Man sitting on the right hand of the Power and coming on the clouds of Heaven.”
Og Jesus svara: «Du hev sjølv sagt det. Men det segjer eg dykk: Frå denne stundi skal de sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma i himmelskyerne.»
65 Then the chief priest tore his garments, saying, “He has slandered; what need have we yet of witnesses? Behold, now you heard His slander;
Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Han hev spotta Gud! Kva skal me med fleire vitne? No høyrde de gudsspottingi.
66 what do you think?” And they answering said, “He is worthy of death.”
Kva meiner no de?» «Han er skuldig til å døy, » svara dei.
67 Then they spit in His face and punched Him, and others slapped,
So sputta dei honom i andlitet og slo honom, sume med nevarne og sume med stavar,
68 saying, “Declare to us, O Christ, who he is that struck You?”
og sagde: «Seg oss, Messias: Kven var det som slo deg?»
69 And Peter was sitting in the court outside, and there came near to him a certain maid, saying, “And you were with Jesus of Galilee!”
Medan sat Peter utanfor, i gardsromet. Då kom det ei tenestgjenta burt til honom og sagde: «Du var og med Jesus, galilæaren.»
70 And he denied before all, saying, “I have not known what you say.”
Men han neitta so alle høyrde det, og sagde: «Eg veit ikkje kva du talar um.»
71 And he having gone forth to the porch, another female saw him, and says to those there, “And this one was with Jesus of Nazareth”;
So gjekk han ut i portromet. Der fekk ei onnor gjenta sjå honom, og sagde til deim som var der: «Han var og med Jesus, nasaræaren.»
72 and again he denied with an oath, “I have not known the Man.”
Då neitta han atter, og sagde med ein eid: «Eg kjenner ikkje den mannen.»
73 And after a while those standing near having come, said to Peter, “Truly you also are of them, for even your speech makes you evident.”
Eit lite bil etter kom dei som stod der innåt, og sagde til Peter: «Ja menn er du og ein av deim! Det kann ein høyra på målet ditt.»
74 Then he began to curse, and to swear, “I have not known the Man”; and immediately a rooster crowed,
Då sette han i og banna og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og med det same gol hanen.
75 and Peter remembered the saying of Jesus, He having said to him, “Before rooster-crowing, you will deny Me three times”; and having gone outside, he wept bitterly.
Då kom Peter i hug dei ordi Jesus hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel, skal du hava avneitta meg tri gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt.
