Matthew 26
1 And it came to pass, when Jesus finished all these words, He said to His disciples,
Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
2 “You have known that after two days the Passover comes, and the Son of Man is delivered up to be crucified.”
I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
3 Then were gathered together the chief priests, and the scribes, and the elders of the people, into the court of the chief priest who was called Caiaphas;
Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4 and they consulted together that they might take Jesus by guile, and kill [Him],
og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5 and they said, “Not in the celebration, that there may not be a tumult among the people.”
Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6 And Jesus having been in Bethany, in the house of Simon the leper,
Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7 there came to Him a woman having an alabaster box of ointment, very precious, and she poured on His head as He is reclining.
da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8 And having seen [it], His disciples were much displeased, saying, “To what purpose [is] this waste?
Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9 For this ointment could have been sold for much, and given to the poor.”
Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10 And Jesus having known, said to them, “Why do you give trouble to the woman? For a good work she worked for Me;
Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11 for you always have the poor with you, and you do not always have Me;
For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12 for she having put this ointment on My body—for My burial she did [it].
For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13 Truly I say to you, wherever this good news may be proclaimed in the whole world, what this [one] did will also be spoken of—for a memorial of her.”
Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14 Then one of the Twelve, who is called Judas Iscariot, having gone to the chief priests, said,
Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 “What are you willing to give me, and I will deliver Him up to you?” And they weighed out to him thirty pieces of silver,
og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16 and from that time he was seeking a convenient season to deliver Him up.
Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17 And on the first [day] of the Unleavened [Bread] the disciples came near to Jesus, saying to Him, “Where will You [that] we may prepare for You to eat the Passover?”
Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18 And He said, “Go away into the city, to such a one, and say to him, The Teacher says, My time is near; near you I keep the Passover with My disciples”;
Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
19 and the disciples did as Jesus appointed them, and prepared the Passover.
Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
20 And evening having come, He was reclining with the Twelve,
Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
21 and while they are eating, He said, “Truly I say to you that one of you will deliver Me up.”
Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 And being grieved exceedingly, they began to say to Him, each of them, “Is it I, Lord?”
Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
23 And He answering said, “He who dipped with Me the hand in the dish, he will deliver Me up;
Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
24 the Son of Man indeed goes, as it has been written concerning Him, but woe to that man through whom the Son of Man is delivered up! It were good for him if that man had not been born.”
Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
25 And Judas—he who delivered Him up—answering said, “Is it I, Rabbi?” He says to him, “You have said.”
Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26 And while they were eating, Jesus having taken the bread, and having blessed, broke, and was giving [it] to the disciples, and said, “Take, eat, this is My body”;
Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 and having taken the cup, and having given thanks, He gave to them, saying, “Drink of it—all;
Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
28 for this is My blood of the New Covenant, that is being poured out for many, for forgiveness of sins;
For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
29 and I say to you that I may not drink from now on this produce of the vine, until that day when I may drink it with you new in the kingdom of My Father.”
Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
30 And having sung a hymn, they went forth to the Mount of Olives;
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31 then Jesus says to them, “All you will be stumbled at Me this night; for it has been written: I will strike the Shepherd, and the sheep of the flock will be scattered abroad;
Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
32 but after My having risen, I will go before you to Galilee.”
Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
33 And Peter answering said to Him, “Even if all will be stumbled at You, I will never be stumbled.”
Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
34 Jesus said to him, “Truly I say to you that this night, before rooster-crowing, three times you will deny Me.”
Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
35 Peter says to Him, “Even if it may be necessary for me to die with You, I will not deny You”; in like manner also said all the disciples.
Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
36 Then Jesus comes with them to a place called Gethsemane, and He says to the disciples, “Sit here, until having gone away, I will pray over there.”
Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
37 And having taken Peter and the two sons of Zebedee, He began to be sorrowful, and to be very heavy;
Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
38 then He says to them, “Exceedingly sorrowful is My soul—to death; abide here, and watch with Me.”
Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
39 And having gone forward a little, He fell on His face, praying, and saying, “My Father, if it be possible, let this cup pass from Me; nevertheless, not as I will, but as You.”
Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
40 And He comes to the disciples, and finds them sleeping, and He says to Peter, “So! You were not able to watch with Me one hour!
Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
41 Watch, and pray, that you may not enter into temptation: the spirit indeed is forward, but the flesh weak.”
Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42 Again, a second time, having gone away, He prayed, saying, “My Father, if this cup cannot pass away from Me except I drink it, Your will be done”;
Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
43 and having come, He finds them again sleeping, for their eyes were heavy.
Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
44 And having left them, having gone away again, He prayed a third time, saying the same word;
Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
45 then He comes to His disciples and says to them, “Sleep on from now on, and rest! Behold, the hour has come near, and the Son of Man is delivered up into the hands of sinners.
Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
46 Rise, let us go; behold, he who is delivering Me up has come near.”
stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
47 And while He is yet speaking, behold, Judas, one of the Twelve came, and with him a great multitude, with swords and sticks, from the chief priests and elders of the people.
Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
48 And he who delivered Him up gave them a sign, saying, “Whomsoever I will kiss, it is He, lay hold on Him”;
Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
49 and immediately, having come to Jesus, he said, “Greetings, Rabbi,” and kissed Him;
Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
50 and Jesus said to him, “Friend, for what are you present?” Then having come near, they laid hands on Jesus, and took hold on Him.
Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
51 And behold, one of those with Jesus, having stretched forth the hand, drew his sword, and having struck the servant of the chief priest, he took off his ear.
Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
52 Then Jesus says to him, “Turn back your sword to its place; for all who took the sword will perish by the sword;
Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53 do you think that I am not able now to call on My Father, and He will place beside Me more than twelve legions of messengers?
Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
54 How then may the Writings be fulfilled, that thus it must happen?”
Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
55 In that hour Jesus said to the multitudes, “Did you come forth as against a robber, with swords and sticks, to take Me? Daily I was with you sitting, teaching in the temple, and you did not lay hold on Me;
I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
56 but all this has come to pass, that the Writings of the prophets may be fulfilled”; then all the disciples, having left Him, fled.
Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
57 And those laying hold on Jesus led [Him] away to Caiaphas the chief priest, where the scribes and the elders were gathered together,
Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
58 and Peter was following Him far off, to the court of the chief priest, and having gone in within, he was sitting with the officers, to see the end.
Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
59 And the chief priests, and the elders, and all the council, were seeking false witness against Jesus, that they might put Him to death,
Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
60 and they did not find; and many false witnesses having come near, they did not find; and at last two false witnesses having come near,
men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
61 said, “This One said, I am able to throw down the temple of God, and after three days to build it.”
Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
62 And the chief priest having stood up, said to Him, “Nothing You answer? What do these witness against You?”
Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
63 And Jesus was silent. And the chief priest answering said to Him, “I adjure You, by the living God, that You may say to us if You are the Christ—the Son of God.”
Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
64 Jesus says to him, “You have said; nevertheless I say to you, hereafter you will see the Son of Man sitting on the right hand of the Power and coming on the clouds of Heaven.”
Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
65 Then the chief priest tore his garments, saying, “He has slandered; what need have we yet of witnesses? Behold, now you heard His slander;
Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
66 what do you think?” And they answering said, “He is worthy of death.”
Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
67 Then they spit in His face and punched Him, and others slapped,
Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
68 saying, “Declare to us, O Christ, who he is that struck You?”
og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
69 And Peter was sitting in the court outside, and there came near to him a certain maid, saying, “And you were with Jesus of Galilee!”
Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70 And he denied before all, saying, “I have not known what you say.”
Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
71 And he having gone forth to the porch, another female saw him, and says to those there, “And this one was with Jesus of Nazareth”;
Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
72 and again he denied with an oath, “I have not known the Man.”
Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
73 And after a while those standing near having come, said to Peter, “Truly you also are of them, for even your speech makes you evident.”
Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
74 Then he began to curse, and to swear, “I have not known the Man”; and immediately a rooster crowed,
Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
75 and Peter remembered the saying of Jesus, He having said to him, “Before rooster-crowing, you will deny Me three times”; and having gone outside, he wept bitterly.
Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
