Matthew 22
1 And Jesus answering, again spoke to them in allegories, saying,
Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
2 “The kingdom of the heavens was likened to a man, a king, who made wedding feasts for his son,
Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3 and he sent forth his servants to call those having been called to the wedding feasts, and they were not willing to come.
Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
4 Again he sent forth other servants, saying, Say to those who have been called: Behold, I prepared my early meal, my oxen and the fatlings have been killed, and all things [are] ready, come to the wedding feasts;
Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
5 and they, having disregarded [it], went away, one to his own field, and the other to his merchandise;
Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
6 and the rest, having laid hold on his servants, mistreated and slew [them].
og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
7 And the king having heard, was angry, and having sent forth his soldiers, he destroyed those murderers, and their city he set on fire;
Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
8 then he says to his servants, The wedding feast indeed is ready, and those called were not worthy,
Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
9 be going, then, on to the cross-ways, and as many as you may find, call to the wedding feasts.
gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
10 And those servants, having gone forth to the ways, gathered all, as many as they found, both bad and good, and the wedding was filled with those reclining.
Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
11 And the king having come in to view those reclining, saw there a man not clothed with wedding clothes,
Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
12 and he says to him, Friend, how did you come in here, not having wedding clothes? And he was speechless.
Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
13 Then the king said to the servants, Having bound his feet and hands, take him up and cast forth into the outer darkness, there will be the weeping and the gnashing of the teeth;
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
14 for many are called, and few chosen.”
For mange er kalt, men få er utvalgt.
15 Then the Pharisees having gone, took counsel how they might ensnare Him in words,
Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
16 and they send to Him their disciples with the Herodians, saying, “Teacher, we have known that You are true, and the way of God in truth You teach, and You are not caring for anyone, for You do not look to the face of men;
Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
17 tell us, therefore, what do You think? Is it lawful to give tribute to Caesar or not?”
Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
18 And Jesus having known their wickedness, said, “Why do you tempt Me, hypocrites?
Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
19 Show Me the tribute-coin.” And they brought to Him a denarius;
Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
20 and He says to them, “Whose [is] this image and the inscription?”
Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
21 They say to Him, “Caesar’s”; then He says to them, “Render therefore the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God”;
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
22 and having heard they wondered, and having left Him they went away.
Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
23 In that day there came near to Him Sadducees who are saying there is not a resurrection, and they questioned Him, saying,
Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
24 “Teacher, Moses said if anyone may die having no children, his brother will marry his wife, and will raise up seed to his brother.
Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
25 And there were with us seven brothers, and the first having married died, and having no seed, he left his wife to his brother;
Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
26 in like manner also the second, and the third, to the seventh,
Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
27 and last of all the woman also died;
Men sist av alle døde kvinnen.
28 therefore in the resurrection, of which of the seven will she be wife—for all had her?”
Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
29 And Jesus answering said to them, “You go astray, not knowing the Writings, nor the power of God;
Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
30 for in the resurrection they do not marry, nor are they given in marriage, but are as messengers of God in Heaven.
For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
31 And concerning the resurrection of the dead, did you not read that which was spoken to you by God, saying,
Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
32 I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not a God of dead men, but of living.”
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
33 And having heard, the multitudes were astonished at His teaching;
Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
34 and the Pharisees, having heard that He silenced the Sadducees, were gathered together to Him;
Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
35 and one of them, a lawyer, questioned, tempting Him, and saying,
og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
36 “Teacher, which [is] the great command in the Law?”
Mester! hvilket bud er det største i loven?
37 And Jesus said to him, “You will love the LORD your God with all your heart, and with all your soul, and with all your understanding—
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
38 this is a first and great command;
Dette er det største og første bud.
39 and the second [is] like to it: You will love your neighbor as yourself;
Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
40 on these—the two commands—all the Law and the Prophets hang.”
På disse to bud hviler hele loven og profetene.
41 And the Pharisees having been gathered together, Jesus questioned them,
Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 saying, “What do you think concerning the Christ? Of whom is He Son?” They say to Him, “Of David.”
Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
43 He says to them, “How then does David in the Spirit call Him Lord, saying,
Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
44 The LORD said to my Lord, Sit at My right hand, Until I may make Your enemies Your footstool?
Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
45 If then David calls Him Lord, how is He his son?”
Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
46 And no one was able to answer Him a word, nor did any dare question Him from that day [on].
Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
