Matthew 20
1 “For the kingdom of the heavens is like to a man, a householder, who went forth with the morning to hire workmen for his vineyard,
For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
2 and having agreed with the workmen for a denarius a day, he sent them into his vineyard.
Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
3 And having gone forth about the third hour, he saw others standing in the marketplace idle,
Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
4 and to these he said, Go—also you—to the vineyard, and whatever may be righteous I will give you;
og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
5 and they went away. Again, having gone forth about the sixth and the ninth hour, he did in like manner.
Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
6 And about the eleventh hour, having gone forth, he found others standing idle and says to them, Why have you stood here idle all day?
Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
7 They say to him, Because no one hired us; he says to them, Go—you also—to the vineyard, and whatever may be righteous you will receive.
De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
8 And evening having come, the lord of the vineyard says to his steward, Call the workmen, and pay them the reward, having begun from the last—to the first.
Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
9 And they of about the eleventh hour having come, each received a denarius.
Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
10 And the first having come, supposed that they will receive more, and they received, they also, each a denarius,
Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
11 and having received [it], they were murmuring against the householder, saying,
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
12 that, These, the last, worked one hour, and you made them equal to us, who were bearing the burden of the day—and the heat.
Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
13 And he answering said to one of them, Friend, I do no unrighteousness to you; did you not agree with me for a denarius?
Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
14 Take that which is yours, and go; and I will to give to this, the last, also as to you;
Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
15 is it not lawful to me to do what I will in my own? Is your eye evil because I am good?
Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
16 So the last will be first, and the first last, for many are called, and few chosen.”
Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
17 And Jesus going up to Jerusalem, took the twelve disciples by themselves in the way and said to them,
Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
18 “Behold, we go up to Jerusalem, and the Son of Man will be delivered to the chief priests and scribes,
Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
19 and they will condemn Him to death, and will deliver Him to the nations to mock, and to scourge, and to crucify, and the third day He will rise again.”
og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
20 Then came near to Him the mother of the sons of Zebedee, with her sons, prostrating and asking something from Him,
Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
21 and He said to her, “What do you will?” She says to Him, “Say that they may sit—these two sons of mine—one on Your right hand and one on the left, in Your kingdom.”
Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
22 And Jesus answering said, “You have not known what you ask for yourselves; are you able to drink of the cup that I am about to drink? And with the immersion that I am immersed with, to be immersed?” They say to Him, “We are able.”
Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
23 And He says to them, “Of My cup indeed you will drink, and with the immersion that I am immersed with you will be immersed; but to sit on My right hand and on My left is not Mine to give, but—to those for whom it has been prepared by My Father.”
Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
24 And the ten having heard, were much displeased with the two brothers,
Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
25 and Jesus having called them near, said, “You have known that the rulers of the nations exercise lordship over them, and those [who are] great exercise authority over them,
Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
26 but not so will it be among you, but whoever may will among you to become great, let him be your servant;
Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
27 and whoever may will among you to be first, let him be your servant;
og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
28 even as the Son of Man did not come to be ministered to, but to minister, and to give His life [as] a ransom for many.”
likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
29 And they going forth from Jericho, there followed Him a great multitude,
Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
30 and behold, two blind men sitting by the way, having heard that Jesus passes by, cried, saying, “Deal kindly with us, Lord—Son of David.”
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
31 And the multitude charged them that they might be silent, and they cried out the more, saying, “Deal kindly with us Lord—Son of David.”
Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
32 And having stood, Jesus called them and said, “What do you will [that] I may do to you?”
Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
33 They say to Him, “Lord, that our eyes may be opened”;
De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
34 and having been moved with compassion, Jesus touched their eyes, and immediately their eyes received sight, and they followed Him.
Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
