Matthew 17
1 And after six days Jesus takes Peter, and James, and his brother John, and brings them up to a high mountain by themselves,
Seks dagar etter tok Jesus Peter og Jakob og Johannes, bror hans, med seg upp på eit høgt fjell, og der var dei åleine.
2 and He was transfigured before them, and His face shone as the sun, and His garments became white as the light,
Då vart han forklåra for augo deira: andlitet hans skein som soli, og klædi var kvite som ljoset.
3 and behold, Moses and Elijah appeared to them, talking together with Him.
Og best det var, fekk dei sjå Moses og Elia; dei stod og tala med honom.
4 And Peter answering said to Jesus, “Lord, it is good to us to be here; if You will, we may make three shelters here: one for You, and one for Moses, and one for Elijah.”
Då tok Peter til ords og sagde til Jesus: «Herre, det er godt at me er her! Vil du, so skal eg gjera tri hyttor her, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia.»
5 While he is yet speaking, behold, a bright cloud overshadowed them, and behold, a voice out of the cloud, saying, “This is My Son, the Beloved, in whom I delighted; hear Him.”
Fyrr han hadde tala ut, kom det ei ljos sky og skygde yver deim, og or skyi kom det ei røyst som sagde: «Dette er son min, han som eg elskar, han som eg hev hugnad i. Høyr på honom!»
6 And the disciples having heard, fell on their face, and were exceedingly afraid,
Då læresveinarne høyrde det, kasta dei seg å gruve og var ovleg rædde.
7 and Jesus having come near, touched them, and said, “Rise, do not be afraid,”
Jesus gjekk burt åt deim og tok i deim og sagde: «Reis dykk upp, og ver ikkje rædde!»
8 and having lifted up their eyes, they saw no one, except Jesus only.
Men då dei såg upp, vart dei’kje vare nokon utan Jesus åleine.
9 And as they are coming down from the mountain, Jesus charged them, saying, “Say to no one the vision, until the Son of Man may rise out of the dead.”
So gjekk dei ned av fjellet, og Jesus sagde til deim: «Tala ikkje til nokon um den syni de hev havt, fyrr Menneskjesonen hev stade upp frå dei daude!»
10 And His disciples questioned Him, saying, “Why then do the scribes say that Elijah must come first?”
Då spurde læresveinarne: «Kvi segjer då dei skriftlærde at fyrst lyt Elia koma?»
11 And Jesus answering said to them, “Elijah does indeed come first, and will restore all things,
Han svara: «Elia kjem nok, og skal setja alt i rett lag att,
12 and I say to you, Elijah already came, and they did not know him, but did with him whatever they would, so also the Son of Man is about to suffer by them.”
men eg segjer dykk: Elia er alt komen, og dei kjendest ikkje ved honom, men for åt med honom som dei vilde; like eins kjem dei til å fara med Menneskjesonen.»
13 Then the disciples understood that He spoke to them concerning John the Immerser.
Då skyna dei at det var Johannes døyparen han tala til deim um.
14 And when they came to the multitude, there came to Him a man, kneeling down to Him,
Då dei hadde nått fram til folket, kom det ein mann og fall på kne for honom og sagde:
15 and saying, “Lord, deal kindly with my son, for he is [a] lunatic, and suffers miserably, for he often falls into the fire, and often into the water,
«Herre, gjer sælebot på son min! Han hev nedfallsotti og lid mykje vondt; tidt fell han i elden, og tidt i vatnet.
16 and I brought him near to Your disciples, and they were not able to heal him.”
Eg hev vore til læresveinarne dine med honom, men dei kunde ikkje gjera honom god att.»
17 And Jesus answering said, “O generation, unsteadfast and perverse, until when will I be with you? Until when will I bear you? Bring him to Me here”;
Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og rangsnudde ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk? Kor lenge skal eg tola dykk? Kom hit til meg med honom!»
18 and Jesus rebuked him, and the demon went out of him, and the boy was healed from that hour.
So tala Jesus strengt til honom; då for den vonde åndi utor guten, og han vart god att i same stundi.
19 Then the disciples having come to Jesus by Himself, said, “Why were we not able to cast him out?”
Då Jesus hadde vorte åleine, kom læresveinarne til honom og sagde: «Kvi kunde ikkje me driva den åndi ut?»
20 And Jesus said to them, “Through your want of faith; for truly I say to you, if you may have faith as a grain of mustard, you will say to this mountain, Move from here to there, and it will move, and nothing will be impossible to you,
«Av di de er so vantrune, » svara han; «for det segjer eg dykk for sant: Hev de tru, um ho ikkje er større enn eit senapskorn, so kann de segja til dette fjellet: «Flyt deg herifrå og dit!» - då skal det flytja seg, og ingen ting skal vera umogeleg for dykk.
21 [[and this kind does not go forth except in prayer and fasting.”]]
Men dette slaget gjeng ikkje ut, utan med bøn og fasta.»
22 And while they are living in Galilee, Jesus said to them, “The Son of Man is about to be delivered up into the hands of men,
Med dei ferdast kring i Galilæa, sagde Jesus til deim: «Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender,
23 and they will kill Him, and the third day He will rise,” and they were exceedingly sorry.
og dei skal drepa honom, men tridje dagen skal han standa upp att.» Då vart dei ovleg sorgfulle.
24 And they having come to Capernaum, those receiving the didrachmas came near to Peter and said, “Your teacher—does He not pay the didrachmas?” He says, “Yes.”
Då dei var komne til Kapernaum, kom dei som kravde inn tempelskatten, til Peter og sagde: «Legg ikkje meisteren dykkar skatt til templet?»
25 And when he came into the house, Jesus anticipated him, saying, “What do you think, Simon? The kings of the earth—from whom do they receive custom or poll-tax? From their sons or from the strangers?”
«Jau, » segjer han. So gjekk han inn i huset, og fyrr han fekk sagt noko, spurde Jesus: «Kva meiner du, Simon? Kven tek kongarne på jordi toll eller skatt av - av borni sine eller av framande?»
26 Peter says to Him, “From the strangers.” Jesus said to him, “Then the sons are free;
«Av framande, » svara Peter. «So er borni skattefrie då, » sagde Jesus.
27 but that we may not cause them to stumble, having gone to the sea, cast a hook, and the fish that has come up first take up, and having opened its mouth, you will find a stater, that having taken, give to them for Me and you.”
«Men me vil ikkje arga deim - gakk ned til sjøen og kasta ut kroken, og grip den fyrste fisken som kjem upp! Når du so opnar gapet på honom, skal du finna ein stater; tak den og gjev deim for meg og deg!»
