Matthew 14
1 At that time Herod the tetrarch heard the fame of Jesus,
På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
2 and said to his servants, “This is John the Immerser, he rose from the dead, and because of this the mighty energies are working in him.”
og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
3 For Herod having laid hold on John, bound him, and put him in prison, because of Herodias, his brother Philip’s wife,
Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
4 for John was saying to him, “It is not lawful to you to have her,”
For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
5 and willing to kill him, he feared the multitude, because as a prophet they were holding him.
Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
6 But the birthday of Herod being kept, the daughter of Herodias danced in the midst, and pleased Herod,
Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
7 after which with an oath he professed to give her whatever she might ask.
derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
8 And she, having been instigated by her mother, says, “Give me here on a plate the head of John the Immerser”;
Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
9 and the king was grieved, but because of the oaths and of those dining with him, he commanded [it] to be given;
Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
10 and having sent, he beheaded John in the prison,
og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
11 and his head was brought on a plate, and was given to the girl, and she brought [it] near to her mother.
Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
12 And his disciples having come, took up the body, and buried it, and having come, they told Jesus,
Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
13 and Jesus having heard, withdrew from there in a boat to a desolate place by Himself, and the multitudes having heard followed Him on land from the cities.
Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
14 And Jesus having come forth, saw a great multitude, and was moved with compassion on them, and healed their sick;
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
15 and evening having come, His disciples came to Him, saying, “The place is desolate, and the hour has now past, let away the multitudes that, having gone into the villages, they may buy food for themselves.”
Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
16 And Jesus said to them, “They have no need to go away—you give them to eat.”
Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
17 And they say to Him, “We have nothing here except five loaves and two fishes.”
De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
18 And He said, “Bring them to Me here.”
Men han sa: Hent dem hit til mig!
19 And having commanded the multitudes to recline on the grass, and having taken the five loaves and the two fishes, having looked up to the sky, He blessed, and having broken, He gave the loaves to the disciples, and the disciples [gave] to the multitudes,
Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
20 and they all ate, and were filled, and they took up what was over of the broken pieces twelve hand-baskets full;
Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
21 and those eating were about five thousand men, apart from women and children.
Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
22 And immediately Jesus constrained His disciples to go into the boat, and to go before Him to the other side, until He might let away the multitudes;
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
23 and having let away the multitudes, He went up to the mountain by Himself to pray, and evening having come, He was there alone,
Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
24 and the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
25 And in the fourth watch of the night Jesus went away to them, walking on the sea,
Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
26 and the disciples having seen Him walking on the sea, were troubled, saying, “It is an apparition,” and from the fear they cried out;
Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
27 and immediately Jesus spoke to them, saying, “Take courage! I AM; do not be afraid.”
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
28 And Peter answering Him said, “Lord, if it is You, command me to come to You on the waters”;
Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
29 and He said, “Come”; and having gone down from the boat, Peter walked on the waters to come to Jesus,
Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
30 but seeing the vehement wind, he was afraid, and having begun to sink, he cried out, saying, “Lord, save me!”
Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
31 And immediately Jesus, having stretched forth the hand, laid hold of him and says to him, “Little faith! For why did you waver?”
Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
32 And they having gone into the boat, the wind stilled,
Og da de steg i båten, la vinden sig.
33 and those in the boat having come, worshiped Him, saying, “You are truly God’s Son.”
Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
34 And having passed over, they came into the land of Gennesaret,
Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
35 and having recognized Him, the men of that place sent forth to all that surrounding region, and they brought to Him all who were ill,
Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
36 and were calling on Him that they might only touch the fringe of His garment, and as many as touched were saved.
og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
