< Matthew 13 >
1 And in that day Jesus, having gone forth from the house, was sitting by the sea,
Same dagen gjekk Jesus ut og sette seg nedmed sjøen.
2 and gathered together to Him were many multitudes, so that He having gone into the boat sat down, and all the multitude on the beach stood,
Då samla det seg so mykje folk ikring honom, at han laut ganga ut på eit skip og setja seg der, og heile folkemengdi stod burtetter strandi.
3 and He spoke to them many things in allegories, saying, “Behold, the sower went forth to sow,
Då sagde han deim mangt og mykje i likningar og tok so til ords: «Ein såmann gjekk ut og skulde så,
4 and in his sowing, some indeed fell by the way, and the birds having come, devoured them,
og då han sådde, fall noko av kornet frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
5 and others fell on the rocky places where they did not have much earth, and immediately they sprang forth, through having no depth of earth,
Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
6 and the sun having risen they were scorched, and through having no root, they withered,
men då soli steig, skein det av; for det hadde ikkje rot.
7 and others fell on the thorns, and the thorns came up and choked them,
Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det.
8 and others fell on the good ground, and were giving fruit, some indeed a hundredfold, and some sixty, and some thirty.
Noko fall i god jord og gav grøda, sumt hundrad foll, og sumt seksti foll, og sumt tretti foll.
9 He who is having ears to hear—let him hear.”
Høyr etter, kvar som høyra kann!»
10 And the disciples having come near, said to Him, “Why do You speak to them in allegories?”
Læresveinarne kom og sagde til honom: «Kvi talar du til deim i likningar?»
11 And He answering said to them that, “To you it has been given to know the secrets of the kingdom of the heavens, and to these it has not been given,
Då svara han: «De fær vita løyndomarne i himmelriket, men det gjer ikkje dei.
12 for whoever has, it will be given to him, and he will have overabundance, and whoever has not, even that which he has will be taken from him.
For den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som inkje hev, skal missa endå det som han hev.
13 Because of this, in allegories I speak to them, because seeing they do not see, and hearing they do not hear, nor understand,
Difor talar eg til deim i likningar; for um dei ser, so ser dei ikkje, og um dei høyrer, so høyrer dei ikkje og skynar ikkje.
14 and fulfilled on them is the prophecy of Isaiah that says, With hearing you will hear, and you will not understand, and seeing you will see, and you will not perceive,
På deim vert det sanna det som Jesaja spådde: «Ja, høyra skal de nok, men ikkje håtta, sjå skal de nok, men de skal ikkje skilja.
15 for the heart of this people was made obtuse, and with the ears they barely heard, and they closed their eyes, lest they might see with the eyes, and might hear with the ears, and understand with the heart, and turn back, and I might heal them.
For dette folket hev so hard ein hug; tungt høyrer dei med øyro, og augo let dei att, so dei med augo inkje sjå, med øyro inkje høyra skal, og aldri med sitt hjarta skyna, og snu, so eg deim lækja fær.»
16 And blessed are your eyes because they see, and your ears because they hear,
Men sæle dykkar augo som ser, og dykkar øyro som høyrer!
17 for truly I say to you that many prophets and righteous men desired to see that which you look on, and they did not see, and to hear that which you hear, and they did not hear.
For det segjer eg dykk for sant: Mange profetar og rettferdige stunda etter å sjå det som de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det som de høyrer, og fekk ikkje høyra det.
18 You, therefore, hear the allegory of the sower:
So høyr no de likningi um såmannen:
19 Everyone hearing the word of the kingdom, and not understanding—the evil one comes, and snatches that which has been sown in his heart; this is that sown by the way.
Kvar gong nokon høyrer ordet um Gudsriket, og ikkje skynar det, so kjem den vonde og stel burt det som er sått i hjarta hans; det er det kornet som var sått frammed vegen.
20 And that sown on the rocky places, this is he who is hearing the word, and immediately with joy is receiving it,
Det som var sått på steingrunn, det er den som høyrer ordet og straks tek imot det med gleda,
21 and he has no root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
men han hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem han i naud eller fåre for ordet skuld, so leidest han snart og fell ifrå.
22 And that sown toward the thorns, this is he who is hearing the word, and the anxiety of this age, and the deceitfulness of the riches, chokes the word, and it becomes unfruitful. (aiōn )
Det som var sått millom klunger, det er den som høyrer ordet, men suti for det timelege og den svikalle rikdomen kjøver ordet, so det ikkje ber frukt. (aiōn )
23 And that sown on the good ground: this is he who is hearing the word, and is understanding, who indeed bears fruit, and makes, some indeed a hundredfold, and some sixty, and some thirty.”
Det som var sått i god jord, det er dei som høyrer ordet og skynar det; dei er det som gjev grøda; ein gjev hundrad foll, og ein seksti foll, og ein tretti foll.»
24 Another allegory He set before them, saying, “The kingdom of the heavens was likened to a man sowing good seed in his field,
So sette han fram ei onnor likning og sagde: «Himmelriket kann liknast med ein mann som hadde sått godt frø i åkeren sin;
25 and while men are sleeping, his enemy came and sowed darnel in the midst of the wheat, and went away,
men medan folket sov, kom uvenen hans og sådde svimling millom kveiten, og gjekk sin veg.
26 and when the herb sprang up, and yielded fruit, then appeared also the darnel.
Då no åkeren voks upp og skaut aks, so kom svimlingen og til synes.
27 And the servants of the householder, having come near, said to him, Lord, did you not sow good seed in your field? From where then does it have the darnel?
Då gjekk sveinarne til husbonden og sagde: «Herre, sådde du’kje godt frø i åkeren din? Kvar kjem då ugraset frå?»
28 And he says to them, A man, an enemy, did this; and the servants said to him, Will you, then, [that] having gone away we may gather it up?
«Det hev ein uven gjort, » svara han. «Vil du me skal ganga og rykkja det upp?» segjer dei.
29 And he said, No, lest—gathering up the darnel—you root up with it the wheat;
«Nei, » sagde han, «for då kunde de koma til å riva upp kveiten og med det same.
30 permit both to grow together until the harvest, and in the time of the harvest I will say to the reapers, Gather up first the darnel, and bind it in bundles, to burn it, and the wheat gather up into my storehouse.”
Lat båe veksa med einannan til hausten, og når skurdonni kjem, vil eg segja til skjerarane: «Sanka fyrst svimlingen saman og bunta honom i hop til å brennast, men hav kveiten inn i løda mi!»»»
31 Another allegory He set before them, saying, “The kingdom of the heavens is like to a grain of mustard, which a man having taken, sowed in his field,
So sette han fram ei likning til og sagde: «Himmelriket er likt eit senapskorn som ein mann tok og sette i hagen sin.
32 which less, indeed, is than all the seeds, but when it may be grown, is greatest of the herbs, and becomes a tree, so that the birds of the sky come and rest in its branches.”
Det er mindre enn alle andre frøkorn; men når det hev vakse upp, er det større enn alle hagevokstrar og vert eit heilt tre, so fuglane i lufti kjem og byggjer reir i greinerne på det.»
33 Another allegory He spoke to them: “The kingdom of the heavens is like to leaven, which a woman having taken, hid in three measures of meal, until the whole was leavened.”
So sagde han deim ei onnor likning: «Himmelriket er likt ein surdeig som ei kona tok og gøymde i tri skjeppor mjøl, til alt mjølet var syrt.»
34 All these things Jesus spoke in allegories to the multitudes, and without an allegory He was not speaking to them,
Alt dette tala Jesus til folket i likningar, og utan likningar tala han aldri til deim,
35 that it might be fulfilled that was spoken through the prophet, saying, “I will open in allegories My mouth, I will utter things having been hidden from the foundation of the world.”
so det skulde sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer: «Med likningar so vil eg lata upp min munn, og segja fram det som var løynt frå verdi vart.»
36 Then having let away the multitudes, Jesus came into the house, and His disciples came near to Him, saying, “Explain to us the allegory of the darnel of the field.”
So bad han farvel med folket og gjekk inn att. Då kom læresveinarne til honom og sagde: «Tyd ut for oss likningi um svimlingen i åkeren!»
37 And He answering said to them, “He who is sowing the good seed is the Son of Man,
Han svara: Den som sår det gode frøet, er Menneskjesonen;
38 and the field is the world, and the good seed, these are the sons of the kingdom, and the darnel are the sons of the evil one,
åkeren er verdi; det gode frøet er dei som eig heime i Gudsriket, og svimlingen dei som høyrer under den vonde;
39 and the enemy who sowed them is the Devil, and the harvest is [the] full end of the age, and the reapers are messengers. (aiōn )
uvenen som sådde svimlingen, er djevelen; hausten er endelykti på verdi, og skurdfolket er englarne. (aiōn )
40 As, then, the darnel is gathered up, and is burned with fire, so will it be in the full end of this age; (aiōn )
Liksom no svimlingen vert sanka i hop og uppbrend, soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi: (aiōn )
41 the Son of Man will send forth His messengers, and they will gather up out of His kingdom all the stumbling-blocks, and those doing the lawlessness,
Menneskjesonen skal senda ut englarne sine, og dei skal sanka ut or riket hans alt som skjemmer ut, og alle som gjer urett,
42 and will cast them into the furnace of the fire; there will be the weeping and the gnashing of the teeth.
og kasta deim i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
43 Then will the righteous shine forth as the sun in the kingdom of their Father. He who is having ears to hear—let him hear.
Då skal dei rettferdige skina som soli i riket åt far sin. Høyr etter, kvar som høyra kann!
44 Again, the kingdom of the heavens is like to treasure hid in the field, which a man having found, hid, and from his joy goes, and all, as much as he has, he sells, and buys that field.
Himmelriket er likt ein skatt som var nedgraven i ein åker. Den skatten var det ein mann som fann; han grov honom ned att, og glad som han var, gjekk han burt og selde alt det han hadde, og kjøpte åkeren.
45 Again, the kingdom of the heavens is like to a man, a merchant, seeking good pearls,
Sameleis er himmelriket likt ein kjøpmann som leita etter væne perlor.
46 who having found one pearl of great price, having gone away, has sold all, as much as he had, and bought it.
Då han so fann ei som var ovgild, gjekk han av og gjorde alt han åtte i pengar, og kjøpte den perla.
47 Again, the kingdom of the heavens is like to a net that was cast into the sea, and gathered together of every kind,
Sameleis er himmelriket likt ei not som dei kastar i sjøen og fangar alle slag fisk i;
48 which, when it was filled, having drawn up again on the beach, and having sat down, they gathered the good into vessels, and the bad they cast out,
når ho er full, dreg dei henne upp på strandi, og so set dei seg ned og sankar den gode fisken i koppar, men den som ikkje duger, kastar dei ut.
49 so will it be in the full end of the age, the messengers will come forth and separate the evil out of the midst of the righteous, (aiōn )
Soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi. Då skal englarne fara ut og skilja dei vonde frå dei gode (aiōn )
50 and will cast them into the furnace of the fire; there will be the weeping and the gnashing of the teeth.”
og kasta dei vonde i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
51 Jesus says to them, “Did you understand all these?” They say to Him, “Yes, Lord.”
«Skyna de alt dette?» «Ja, » svara dei.
52 And He said to them, “Because of this, every scribe having been discipled in regard to the kingdom of the heavens is like to a man, a householder, who brings forth out of his treasure things new and old.”
«Det er godt, » sagde han; «for ein lærar som hev gjenge himmelriks-skulen, er lik ein husbond som tek fram både nytt og gamalt av det han hev gøymt.»
53 And it came to pass, when Jesus finished these allegories, He removed from there,
Då Jesus hadde sagt deim alle desse likningarne, for han burt att.
54 and having come to His own country, He was teaching them in their synagogue, so that they were astonished, and were saying, “From where to this One this wisdom and the mighty works?
So kom han til fødesheimen sin og lærde deim i synagoga deira, so dei vart reint upp i under og sagde: «Kvar hev han fenge slik visdom frå og slike underfulle krafter?
55 Is this not the carpenter’s Son? Is His mother not called Mary, and His brothers James, and Joses, and Simon, and Judas?
Er’kje dette timbremanns-sonen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 And His sisters—are they not all with us? From where, then, to this One all these?”
Og systerne hans, bur dei’kje alle her i grendi? Kvar hev so han fenge alt det frå?»
57 And they were stumbled at Him. And Jesus said to them, “A prophet is not without honor except in his own country, and in his own house”:
Og dei støyttest ved honom. Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og i si eigi ætt.»
58 and He did not do many mighty works there, because of their unbelief.
Og han gjorde ikkje mange under der, for di dei var so vantrune.