Mark 1
1 A beginning of the good news of Jesus Christ, Son of God.
Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
2 As it has been written in the Prophets: “Behold, I send My messenger before Your face, Who will prepare Your way before You.
Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
3 A voice of one calling in the wilderness: Prepare the way of the LORD, Make His paths straight.”
«Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
4 John came immersing in the wilderness, and proclaiming an immersion of conversion for forgiveness of sins,
Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
5 and there were going forth to him all the region of Judea, and they of Jerusalem, and they were all immersed by him in the river Jordan, confessing their sins.
Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
6 And John was clothed with camel’s hair, and a girdle of skin around his loins, and eating locusts and honey of the field,
Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
7 and he proclaimed, saying, “He comes—who is mightier than I—after me, of whom I am not worthy—having stooped down—to loose the strap of His sandals;
Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
8 I indeed immersed you in water, but He will immerse you in the Holy Spirit.”
Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
9 And it came to pass in those days, Jesus came from Nazareth of Galilee, and was immersed by John in the Jordan;
I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
10 and immediately coming up from the water, He saw the heavens dividing, and the Spirit coming down on Him as a dove;
Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
11 and a voice came out of the heavens, “You are My Son, the Beloved, in whom I delighted.”
Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
12 And immediately the Spirit puts Him forth into the wilderness,
Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
13 and He was there in the wilderness forty days, being tempted by Satan, and He was with the beasts, and the messengers were ministering to Him.
og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
14 And after the delivering up of John, Jesus came to Galilee, proclaiming the good news of the Kingdom of God,
Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
15 and saying, “The time has been fulfilled, and the Kingdom of God has come near, convert and believe in the good news.”
og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
16 And walking by the Sea of Galilee, He saw Simon, and his brother Andrew, casting a drag into the sea, for they were fishers,
Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17 and Jesus said to them, “Come after Me, and I will make you to become fishers of men”;
Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
18 and immediately, having left their nets, they followed Him.
Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
19 And having gone on there a little, He saw James of Zebedee, and his brother John, and they were in the boat refitting the nets,
Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
20 and immediately He called them, and having left their father Zebedee in the boat with the hired servants, they went away after Him.
Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
21 And they go on to Capernaum, and immediately, on the Sabbaths, having gone into the synagogue, He was teaching,
So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
22 and they were astonished at His teaching, for He was teaching them as having authority, and not as the scribes.
Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
23 And there was in their synagogue a man with an unclean spirit, and he cried out,
Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
24 saying, “What [regards] us and You, Jesus the Nazarene? You came to destroy us; I have known You, who You are—the Holy One of God.”
«Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
25 And Jesus rebuked him, saying, “Be silenced, and come forth out of him,”
Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
26 and the unclean spirit having convulsed him, and having cried with a great voice, came forth out of him,
Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
27 and they were all amazed, so as to reason among themselves, saying, “What is this? What new teaching [is] this? That with authority He also commands the unclean spirits, and they obey Him!”
Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
28 And the fame of Him went forth immediately to all the region of Galilee.
Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
29 And immediately, having come forth out of the synagogue, they went into the house of Simon and Andrew, with James and John,
Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
30 and the mother-in-law of Simon was lying fevered, and immediately they tell Him about her,
Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
31 and having come near, He raised her up, having laid hold of her hand, and the fever left her immediately, and she was ministering to them.
Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
32 And evening having come, when the sun set, they brought to Him all who were ill and who were demoniacs,
Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
33 and the whole city was gathered together near the door,
og heile byen hadde samla seg utfor døri.
34 and He healed many who were ill of manifold diseases, and He cast forth many demons, and was not permitting the demons to speak, because they knew Him.
Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
35 And very early, it being yet night, having risen, He went forth, and went away to a desolate place, and was praying there;
I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
36 and Simon and those with him went in quest of Him,
Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
37 and having found Him, they say to Him, “All seek You”;
og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
38 and He says to them, “We may go into the next towns, that there also I may preach, for—for this I came forth.”
Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
39 And He was preaching in their synagogues, in all Galilee, and is casting out the demons,
So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
40 and there comes to Him a leper, calling on Him, and kneeling to Him, and saying to Him, “If You may will, You are able to cleanse me.”
Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
41 And Jesus having been moved with compassion, having stretched forth the hand, touched him and says to him, “I will, be cleansed”;
Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
42 and He having spoken, immediately the leprosy went away from him, and he was cleansed.
Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
43 And having sternly charged him, immediately He put him forth,
Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
44 and says to him, “See [that] you may say nothing to anyone, but go away, show yourself to the priest, and bring near for your cleansing the things Moses directed, for a testimony to them.”
«Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
45 And he, having gone forth, began to proclaim much, and to spread the thing abroad, so that He was no longer able to openly enter into the city, but He was outside in desolate places, and they were coming to Him from every quarter.
Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
