Mark 8
1 In those days the multitude being very great, and not having what they may eat, Jesus having called near His disciples, says to them,
Ein gong ved det leitet var det atter mykje folk samla, og dei hadde ingen ting å eta. Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde:
2 “I have compassion on the multitude, because now three days they continue with Me, and they have not what they may eat;
«Eg ynkast yver folket! No hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og hev ingen ting å eta.
3 and if I will let them away fasting to their home, they will faint in the way, for certain of them are come from far.”
Let eg deim fara fastande heim att, so kjem dei til å ormegtast på vegen; og sume av dei hev kome lange vegar.»
4 And His disciples answered Him, “From where will anyone be able to feed these here in a wilderness with bread?”
«Kvar kann ein få brød frå til å metta alle desse, her i øydemarki?» svara læresveinarne.
5 And He was questioning them, “How many loaves do you have?” And they said, “Seven.”
«Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei.
6 And He commanded the multitude to sit down on the ground, and having taken the seven loaves, having given thanks, He broke, and was giving to His disciples that they may set before [them]; and they set before the multitude.
Då let han folket setja seg ned på marki, og han tok dei sju leivarne og takka og braut dei sund og gav deim til læresveinarne, so dei skulde setja deim fram; og dei sette deim fram for folket.
7 And they had a few small fishes, and having blessed, He said to set them also before [them];
Og dei hadde nokre få små fiskar; deim velsigna han og, og sagde at dei skulde setja deim fram.
8 and they ate and were filled, and they took up that which was over of broken pieces—seven baskets;
Då dei hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som låg att; det vart sju korger.
9 and those eating were about four thousand. And He let them away,
Og der var um lag fire tusund mann. So bad han farvel med deim.
10 and immediately having entered into the boat with His disciples, He came to the parts of Dalmanutha,
Straks etter gjekk han i båten med læresveinarne sine og for til Dalmanuta-bygdi.
11 and the Pharisees came forth, and began to dispute with Him, seeking from Him a sign from Heaven, tempting Him;
Dit kom farisæarane og, og dei tok til å ordkastast med honom, og kravde eit teikn frå himmelen av honom; for dei vilde freista honom.
12 and having sighed deeply in His spirit, He says, “Why does this generation seek after a sign? Truly I say to you, no sign will be given to this generation.”
Då sukka han av hjartans grunn og sagde: «Kvi krev denne ætti eit teikn? Det segjer eg dykk for sant: Aldri skal denne ætti få noko teikn!»
13 And having left them, having entered again into the boat, He went away to the other side;
Dermed gjekk han ifrå deim og steig ut i båten att, og for yver sjøen.
14 and they forgot to take loaves, and except one loaf they had nothing with them in the boat,
Dei hadde gløymt å taka brød med seg; ein leiv var alt dei hadde med seg i båten.
15 and He was charging them, saying, “Take heed, beware of the leaven of the Pharisees, and of the leaven of Herod,”
So vara han deim åt og sagde: «Sjå dykk fyre, og agta dykk for surdeigen åt farisæarane og surdeigen åt Herodes!»
16 and they were reasoning with one another, saying, “Because we have no loaves.”
Då tala dei med kvarandre um at dei hadde’kje brød.
17 And Jesus having known, says to them, “Why do you reason, because you have no loaves? Do you not yet perceive, nor understand, yet have you hardened your heart?
Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi talar de um at de ikkje hev brød? Ser og skynar de endå ingen ting? Er de so tungnæme?
18 Having eyes, do you not see? And having ears, do you not hear? And do you not remember?
De hev augo, og ser ikkje! De hev øyro og høyrer ikkje! Kjem de då ikkje i hug
19 When I broke the five loaves to the five thousand, how many hand-baskets full of broken pieces did you take up?” They say to Him, “Twelve.”
den gongen eg bytte sund dei fem brødleivarne åt dei fem tusund - kor mange korger fulle av brødstykke sanka de i hop?» «Tolv, » svara dei.
20 “And when the seven to the four thousand, how many hand-baskets full of broken pieces did you take up?” And they said, “Seven.”
«Og då eg bytte ut dei sju leivarne åt dei fire tusund, kor mange fulle brødkorger samla de då upp?» - «Sju, » svara dei.
21 And He said to them, “How do you not understand?”
Skynar de endå ingen ting? sagde han då.
22 And He comes to Bethsaida, and they bring to Him one blind, and call on Him that He may touch him,
So kom dei til Betsaida. Der leidde dei ein blind mann fram til honom, og bad at han vilde leggja henderne på honom.
23 and having taken the hand of the blind man, He led him forth outside the village, and having spit on his eyes, having put [His] hands on him, He was questioning him if he beholds anything:
Då tok han den blinde i handi, og leidde honom ut or grendi. So vætte han augo hans med råke av munnen sin, og lagde henderne på honom og spurde: «Ser du noko?»
24 and he, having looked up, said, “I behold men, as I see trees, walking.”
Mannen såg upp og sagde: «Eg augnar folk som gjeng ikring; dei ser ut for meg som trestuvar.»
25 Afterward again He put [His] hands on his eyes, and made him look up, and he was restored, and discerned all things clearly,
So lagde Jesus endå ein gong henderne på augo hans. Då braut syni hans fram; han vart god att og kunde skilja allting klårt.
26 and He sent him away to his house, saying, “Neither may you go into the village, nor tell [it] to any in the village.”
Jesus sende honom heim att og sagde: «Gakk ikkje inn i grendi, og seg det ikkje til nokon i grendi!»
27 And Jesus went forth, and His disciples, into the villages of Caesarea Philippi, and in the way He was questioning His disciples, saying to them, “Who do men say I am?”
Sidan for Jesus og læresveinarne hans burt til grenderne kring Cæsarea Filippi. Og på vegen spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
28 And they answered, “John the Immerser, and others Elijah, but others one of the prophets.”
«Johannes døyparen, » svara dei; og sume segjer: «Elia», andre: «Ein av profetarne.»
29 And He says to them, “And you—who do you say I am?” And Peter answering says to him, “You are the Christ.”
«Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Du er Messias!»
30 And He strictly charged them that they may tell no one about it,
Men det forbaud han deim strengt å segja med nokon.
31 and began to teach them that it is necessary for the Son of Man to suffer many things, and to be rejected by the elders, and chief priests, and scribes, and to be killed, and to rise again after three days;
So tok han til å læra deim at Menneskjesonen laut lida mykje, og at styresmennerne og dei øvsteprestarne og dei skriftlærde skulde skjota honom ifrå seg, og at han laut lata livet, men tri dagar etter skulde han standa upp att.
32 and openly He was speaking the word. And Peter having taken Him aside, began to rebuke Him,
Og det sagde han med reine ord. Då tok Peter honom til sides og tok til å telja for honom.
33 and He, having turned, and having looked on His disciples, rebuked Peter, saying, “Get behind Me, Satan, because you do not mind the things of God, but the things of men.”
Men han snudde seg, og då han såg læresveinarne sine, tala han strengt til Peter og sagde: «Burt frå augo mine, Satan! Du hev ingen tanke for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
34 And having called near the multitude, with His disciples, He said to them, “Whoever wills to come after Me—let him disown himself, and take up his cross, and follow Me;
So kalla han folket til seg saman med læresveinarne sine og sagde: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
35 for whoever may will to save his life will lose it; and whoever may lose his life for My sake and for the good news’ sake, he will save it;
For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi og evangeliet skuld, han skal berga det.
36 for what will it profit a man, if he may gain the whole world, and forfeit his life?
Kva gagnar det eit menneskje å vinna heile verdi, men tapa sjæli si?
37 Or what will a man give as an exchange for his life?
For kva kann menneskjet gjeva i byte for sjæli si?
38 For whoever may be ashamed of Me, and of My words, in this adulterous and sinful generation, the Son of Man will also be ashamed of him when He may come in the glory of His Father with the holy messengers.”
For den som skjemmest ved meg og ordi mine i denne utrue og synduge ætti, honom skal og Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen åt Far sin med dei heilage englarne.
