Mark 7
1 And gathered together to Him are the Pharisees, and certain of the scribes, having come from Jerusalem,
Farisæarane og nokre skriftlærde som var komne frå Jerusalem, samla seg ein gong kring Jesus.
2 and having seen certain of His disciples with defiled hands—that is, unwashed—eating bread, they found fault;
For dei hadde set at nokre av læresveinarne hans åt maten sin med ureine - dei meinte: utvegne hender;
3 for the Pharisees, and all the Jews, if they do not wash the hands to the wrist, do not eat, holding the tradition of the elders,
og farisæarane og alle jødar tvær alltid henderne vel fyrr dei et; det er ein skikk dei hev frå dei gamle, og den held dei seg etter;
4 and [coming] from the marketplace, if they do not immerse themselves, they do not eat; and many other things there are that they received to hold, immersions of cups, and pots, and bronze vessels, and couches.
og når dei kjem frå torget, et dei ikkje fyrr dei hev skvett vatn yver seg; og mykje anna er det som hev vorte sed og skikk hjå deim, som å skylja koppar og krus og koparkjelar og benkjer.
5 Then the Pharisees and the scribes question Him, “Why do Your disciples not walk according to the tradition of the elders, but eat the bread with unwashed hands?”
So kom då farisæarane og dei skriftlærde og spurde honom: «Kvi fylgjer ikkje læresveinarne dine dei skikkarne me hev frå dei gamle, men et maten sin med ureine hender?»
6 And He answering said to them, “Well did Isaiah prophesy concerning you, hypocrites, as it has been written: This people honors Me with the lips, and their heart is far from Me;
Han svara: «Jesaja spådde sant um dykk, de hyklarar, som det stend skrive: «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, Men hugen deira han er langt ifrå meg.
7 and in vain they worship Me, teaching teachings, commands of men;
D’er liten mun i at dei meg vil æra, Når det dei lærer folk er mannebod.»
8 for having put away the command of God, you hold the tradition of men, immersions of pots and cups; and many other such like things you do.”
De ansar ikkje Guds bod, men held dykk etter menneskjelærdom.
9 And He said to them, “Well do you put away the command of God that you may keep your tradition;
Å jau, det er rett fint åtfare, » sagde han, «at de gjer Guds bod um inkje, so de kann fylgja skikkarne dykkar!
10 for Moses said, Honor your father and your mother; and, He who is speaking evil of father or mother—let him die the death;
Moses hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
11 and you say, If a man may say to father or to mother, Korban (that is, a gift), [is] whatever you may be profited out of mine,
Men de segjer: «Når ein mann talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, skal vera ein korban» - det er: ei tempelgåva -
12 and you no longer permit him to do anything for his father or for his mother,
so let de honom ikkje lenger få lov til å gjera noko for foreldri sine.
13 setting aside the word of God for your tradition that you delivered; and many such like things you do.”
Soleis gjer de Guds ord um inkje med skikkarne dykkar, som de hev lært folk. Og slikt gjer de mykje av.»
14 And having called near all the multitude, He said to them, “Listen to Me, you all, and understand;
So kalla han folket til seg att og sagde med deim: «Høyr på meg alle, og tenk på det eg segjer!
15 there is nothing from outside the man entering into him that is able to defile him, but the things coming out from him, those are the things defiling the man.
Det finst ingen ting utanfor menneskjet som kann gjera honom urein um det kjem inn i honom; men det som kjem ut or menneskjet, det er det som gjer honom urein.
16 [[If any has ears to hear—let him hear.”]]
Høyr etter, kvar som høyra kann!»
17 And when He entered into a house from the multitude, His disciples were questioning Him about the allegory,
Då han var komen inn og hadde skilst ifrå folket, spurde læresveinarne honom um dette ordtøket.
18 and He says to them, “So also you are without understanding! Do you not perceive that nothing from outside entering into the man is able to defile him?
«Er de og so uvituge?» svara han. «Skynar de’kje at det som kjem inn i menneskjet utantil, kann aldri gjera honom urein?
19 Because it does not enter into his heart, but into the belly, and into the drain it goes out, purifying all the meats.”
For det kjem ikkje inn i hjarta hans, men i buken, og fer ut der det skal; soleis vert all føda rein.
20 And He said, “That which is coming out from the man, that defiles the man;
Men det som gjeng ut or menneskjet, » sagde han, «det gjer honom urein.
21 for from within, out of the heart of men, the evil reasonings come forth, adulteries, whoredoms, murders,
For innantil, or menneskjehjarta, kjem dei vonde tankarne: lauslivnad, tjuvskap, manndråp,
22 thefts, covetous desires, wickedness, deceit, arrogance, an evil eye, slander, pride, foolishness;
egteskapsbrot, girugskap, vondskap, svik, ukjurskap, ovund, gudsspotting, ovmod, vitløysa.
23 all these evils come forth from within, and they defile the man.”
Alt dette vonde kjem innantil, og gjer menneskjet ureint.»
24 And from there having risen, He went away to the borders of Tyre and Sidon, and having entered into the house, He wished none to know, and He was not able to be hid,
So tok han ut derifrå, og for burt til Tyrus-bygderne. Der gjekk han inn ein stad, og vilde ikkje nokon skulde vita det; men det kunde ikkje dyljast.
25 for a woman having heard about Him, whose little daughter had an unclean spirit, having come, fell at His feet—
Ei kona hadde ei liti dotter som det var ei urein ånd i; då ho fekk høyra um honom, kom ho straks og kasta seg ned for føterne hans;
26 and the woman was a Greek, a Syro-Phoenician by nation—and was asking Him that He may cast forth the demon out of her daughter.
det var ei heidningkona, av syro-fønikisk ætt. Og ho bad at han vilde driva den vonde åndi ut or dotter hennar.
27 And Jesus said to her, “First permit the children to be filled, for it is not good to take the children’s bread, and to cast [it] to the little dogs.”
«Lat fyrst borni få eta seg mette!» svara han; «det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
28 And she answered and says to Him, “Yes, Lord; for the little dogs under the table also eat of the children’s crumbs.”
«Jau, Herre, » svara ho; «små-hundarne et då og under bordet av smularne etter borni.»
29 And He said to her, “Because of this word, go; the demon has gone forth out of your daughter”;
Då sagde Jesus: «For det ordet skuld kann du ganga heim att; den vonde åndi hev fare ut or dotter di.»
30 and having come away to her house, she found the demon gone forth, and the daughter laid on the bed.
Då ho so kom heim, fann ho barnet liggjande på sengi, og åndi hadde fare ut.
31 And again, having gone forth from the coasts of Tyre and Sidon, He came to the Sea of Galilee, through the midst of the coasts of Decapolis,
Då han tok ut att frå Tyrus-bygderne, for han um Sidon til Galilæasjøen, midt igjenom Dekapolis-bygdi.
32 and they bring to Him a deaf, stuttering man, and they call on Him that He may put the hand on him.
Då kom dei til honom med ein som var dauv og godtsom mållaus, og bad han vilde leggja henderne på honom.
33 And having taken him away from the multitude by Himself, He put His fingers to his ears, and having spit, He touched his tongue,
Jesus tok honom til sides, burt ifrå folkehopen, stakk fingrarne sine i øyro hans, og vætte tunga hans med råke av munnen sin.
34 and having looked to the sky, He sighed, and says to him, “Ephphatha,” that is, “Be opened”;
So såg han upp imot himmelen og sukka, og sagde til honom: «Effata!» - det er: «Lat deg upp!»
35 and immediately his ears were opened, and the string of his tongue was loosed, and he was speaking plain.
Då vart øyro hans upplatne, bandet losna av tunga, og han tala klårt.
36 He charged them that they may tell no one, but the more He was charging them, the more abundantly they were proclaiming [it],
Jesus forbaud deim å segja det med nokon. Men di meir han forbaud det, di meir bar dei det utyver.
37 and they were being astonished beyond measure, saying, “He has done all things well; He makes both the deaf to hear, and the mute to speak.”
Dei var reint tekne og sagde: «Han hev gjort alt vel! dei dauve gjev han høyrsel, og dei mållause mæle.»
