Mark 5
1 And they came to the other side of the sea, to the region of the Gadarenes,
De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet.
2 and He having come forth out of the boat, immediately there met Him out of the tombs a man with an unclean spirit,
Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd.
3 who had his dwelling in the tombs, and not even with chains was anyone able to bind him,
Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte.
4 because that many times he had been bound with shackles and chains, and the chains had been pulled in pieces by him, and the shackles broken in pieces, and none was able to tame him,
Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham.
5 and always, night and day, he was in the mountains, and in the tombs, crying and cutting himself with stones.
Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
6 And having seen Jesus from afar, he ran and prostrated to Him,
Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham.
7 and having called with a loud voice, he said, “What [regards] me and You, Jesus, Son of God the Most High? I adjure You by God, may You not afflict me!”
”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft.
8 For He said to him, “Come forth, unclean spirit, out of the man!”
Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt:”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
9 And He was questioning him, “What [is] your name?” And he answered, saying, “Legion [is] my name, because we are many”;
Jesus spurte ham:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Jeg heter legion, for vi er mange.”
10 and he was calling on Him much, that He may not send them out of the region.
Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
11 And there was there, near the mountains, a great herd of pigs feeding,
Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen.
12 and all the demons called on Him, saying, “Send us to the pigs, that into them we may enter”;
De onde åndene tigget og ba:”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”,
13 and immediately Jesus gave them leave, and having come forth, the unclean spirits entered into the pigs, and the herd rushed down the steep place to the sea—and they were about two thousand—and they were choked in the sea.
Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
14 And those feeding the pigs fled, and told in the city, and in the fields, and they came forth to see what it is that has been done;
Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd.
15 and they come to Jesus, and see the demoniac, sitting, and clothed, and right-minded—him having had the legion—and they were afraid;
Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene.
16 and those having seen [it], declared to them how it had come to pass to the demoniac, and about the pigs;
17 and they began to call on Him to go away from their borders.
Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
18 And He having gone into the boat, the demoniac was calling on Him that he may be with Him,
Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med.
19 and Jesus did not permit him, but says to him, “Go away to your house, to your own [friends], and tell them how the LORD did great things to you, and dealt kindly with you”;
Men Jesus ville ikke ta ham med.”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han,”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”
20 and he went away, and began to proclaim in the Decapolis how Jesus did great things to him, and all were wondering.
Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.
21 And Jesus having passed over in the boat again to the other side, there was gathered a great multitude to Him, and He was near the sea,
Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden,
22 and behold, there comes one of the chiefs of the synagogue, by name Jairus, and having seen Him, he falls at His feet,
kom lederen for synagogen til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans
23 and he was calling on Him much, saying, “My little daughter is at the last extremity—that having come, You may lay on her [Your] hands, so that she may be saved, and she will live”;
og sa:”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.”
24 and He went away with him. And there was following Him a great multitude, and they were thronging Him,
Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.
25 and a certain woman, being with a flow of blood [for] twelve years,
I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger.
26 and having suffered many things under many physicians, and having spent all that she had, and having profited nothing, but rather having come to the worse,
Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre.
27 having heard about Jesus, having come in the multitude behind, she touched His garment,
Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans.
28 for she said, “If I may even touch His garments, I will be saved”;
For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk.
29 and immediately the fountain of her blood was dried up, and she knew in the body that she has been healed of the plague.
Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.
30 And immediately Jesus having known in Himself that power had gone forth out of Him, having turned in the multitude, said, “Who touched My garments?”
Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte:”Hvem rørte ved klærne mine?”
31 And His disciples said to Him, “You see the multitude thronging You, and You say, Who touched Me!”
Disiplene sa til ham:”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!”
32 And He was looking around to see her who did this,
Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.
33 and the woman, having been afraid, and trembling, knowing what was done on her, came, and fell down before Him, and told Him all the truth,
Kvinnen ble forskrekket, etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til.
34 and He said to her, “Daughter, your faith has saved you; go away in peace, and be whole from your plague.”
Da sa Jesus til henne:”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”
35 As He is yet speaking, there come from the chief of the synagogue’s [house, certain], saying, “Your daughter died, why do you still harass the Teacher?”
Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.”
36 And Jesus immediately, having heard the word that is spoken, says to the chief of the synagogue, “Do not be afraid, only believe.”
Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus:”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.”
37 And He did not permit anyone to follow with Him, except Peter, and James, and John the brother of James;
Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.
38 and He comes into the house of the chief of the synagogue, and sees a tumult, much weeping and wailing;
Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget.
39 and having gone in He says to them, “Why do you make a tumult, and weep? The child did not die, but sleeps”;
Han gikk inn til dem og sa:”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!”
40 and they were laughing at Him. And He, having put all forth, takes the father of the child, and the mother, and those with Him, and goes in where the child is lying,
Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå.
41 and having taken the hand of the child, He says to her, “Talitha cumi”; which is, being interpreted, “Girl (I say to you), arise.”
Så tok han jenta i hånden og sa til henne:”Talita kumi!” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp!
42 And immediately the girl arose, and was walking, for she was twelve years [old]; and they were amazed with a great amazement,
Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse.
43 and He charged them much, that no one may know this thing, and He said that there be given to her to eat.
Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.
