Mark 2
1 And again He entered into Capernaum, after [some] days, and it was heard that He is in the house,
Då det leid um nokre dagar, kom han til Kapernaum att, og det spurdest at han var heime.
2 and immediately many were gathered together, so that there was no more room, not even at the door, and He was speaking to them the word.
Då samla der seg so mykje folk at det ikkje var rom åt fleire, ikkje ein gong framfor døri, og han tala Guds ord til deim.
3 And they come to Him, bringing a paralytic, carried by four,
Best det var, kom fire mann berande med ein som var lam,
4 and not being able to come near to Him because of the multitude, they uncovered the roof where He was, and having broken [it] up, they let down the pallet on which the paralytic was lying,
og då dei ikkje kunde koma fram til Jesus for folkestimen, tok dei burt taksteinarne der som han var og braut hol i taket og fira ned sengi som den lame låg i.
5 and Jesus having seen their faith, says to the paralytic, “Child, your sins have been forgiven you.”
Og då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Son, synderne dine er tilgjevne!»
6 And there were certain of the scribes sitting there, and reasoning in their hearts,
No var det nokre skriftlærde som sat der; dei tenkte med seg:
7 “Why does this One thus speak evil words? Who is able to forgive sins except one—God?”
«Kvi talar den mannen so? Han spottar Gud! Kven kann tilgjeva synder utan ein - Gud?»
8 And immediately Jesus, having known in His spirit that they thus reason in themselves, said to them, “Why do you reason these things in your hearts?
Jesus kjende straks i hugen sin at dei tenkte so, og han sagde: «Kvi hyser de slike tankar i hjarta?
9 Which is easier? To say to the paralytic, Your sins are forgiven; or to say, Rise, and take up your pallet, and walk?
Kva er lettast å segja til den lame: «Synderne dine er tilgjevne!» eller å segja: «Statt upp, tak sengi di og gakk?»
10 And that you may know that the Son of Man has authority on the earth to forgive sins—(He says to the paralytic)—
Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi, so segjer eg deg» - sagde han til den lame -:
11 I say to you, rise, and take up your pallet, and go away to your house”;
«Statt upp, tak sengi di og gakk heim att!»
12 and he rose immediately, and having taken up the pallet, he went forth before all, so that all were astonished, and glorify God, saying, “Never thus did we see.”
Då stod han upp, tok sengi si i same stund og gjekk ut for alle manns augo, so dei alle vart mest frå seg av undring, og lova Gud og sagde: «Slikt hev me aldri set fyrr!»
13 And He went forth again by the sea, and all the multitude was coming to Him, and He was teaching them,
So gjekk han ut til sjøen att. Då kom alt folket til honom, og han lærde deim.
14 and passing by, He saw Levi of Alpheus sitting at the tax office, and says to him, “Follow Me,” and he, having risen, followed Him.
Som han no gjekk frammed der, fekk han sjå Levi Alfæusson - han sat på tollbudi - og Jesus sagde til honom: «Fylg meg!» Då reiste han seg og fylgde honom.
15 And it came to pass, in His reclining in his house, that many tax collectors and sinners were dining with Jesus and His disciples, for there were many, and they followed Him.
So hende det at Jesus var til bords i huset hans, og mange tollmenner og syndarar sat saman med honom og læresveinarne hans; for dei var mange, og dei fylgde honom.
16 And the scribes and the Pharisees, having seen Him eating with the tax collectors and sinners, said to His disciples, “Why—that with the tax collectors and sinners He eats and drinks?”
Og då dei skriftlærde millom farisæarane såg at han åt i lag med syndarar og tollmenner, sagde dei til læresveinarne hans: «Et han i lag med tollmenner og syndarar?»
17 And Jesus, having heard, says to them, “They who are strong have no need of a physician, but they who are ill; I did not come to call righteous men, but sinners.”
Jesus høyrde det og sagde til deim: «Det er’kje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt. Eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
18 And the disciples of John and those of the Pharisees were fasting, and they come and say to Him, “Why do the disciples of John and those of the Pharisees fast, and Your disciples do not fast?”
Både læresveinarne åt Johannes og læresveinarne åt farisæarane heldt fasta. Og folk kom og spurde Jesus: «Korleis hev det seg at læresveinarne åt Johannes og åt farisæarane fastar, men dine læresveinar fastar ikkje?»
19 And Jesus said to them, “Are the sons of the bride-chamber able, while the bridegroom is with them, to fast? As long a time [as] they have the bridegroom with them they are not able to fast;
«Kann brudlaupsfolket fasta med brudgomen er hjå deim?» svara Jesus; «so lenge dei hev brudgomen hjå seg, kann dei då ikkje fasta.
20 but days will come when the bridegroom may be taken from them, and then they will fast—in those days.
Men skal kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då, når den dagen kjem, skal dei fasta.
21 And no one sews a patch of undressed cloth on an old garment, and if not—the new, filling it up, takes from the old and the split becomes worse;
Ingen saumar ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; elles riv boti burt noko av plagget - det nye tyet av det gamle - og rifti vert større.
22 and no one puts new wine into old skins, and if not—the new wine bursts the skins, and the wine is poured out, and the skins will be destroyed; but new wine is to be put into new skins.”
Og ingen hev ny vin på gamle lerflaskor; elles sprengjer vinen flaskorne og vinen øydest, og flaskorne med: Nei - ny vin på nye lerflaskor!»
23 And it came to pass—He is going along on the Sabbaths through the grainfields—and His disciples began to make a way, plucking the ears,
Ein gong bar det so til at han gjekk yver åkrarne på kviledagen, og læresveinarne tok til å riva av aks, med dei gjekk etter vegen.
24 and the Pharisees said to Him, “Behold, why do they do on the Sabbaths that which is not lawful?”
Då sagde farisæarane med honom: «Sjå kva dei gjer på kviledagen! det som ingen hev lov til!»
25 And He said to them, “Did you never read what David did when he had need and was hungry, he and those with him?
Han svara: «Hev de aldri lese kva David gjorde då han leid naud og svalt, han og dei som var med honom?
26 How he went into the house of God, in [the days of] Abiathar the chief priest, and ate the Bread of the Presentation, which it is not lawful to eat, except to the priests, and he also gave to those who were with him?”
korleis han gjekk inn i Guds hus den tid Abjatar var øvsteprest, og åt skodebrødi - dei som ingen utan prestarne hev lov til å eta - og gav fylgjet sitt med seg?»
27 And He said to them, “The Sabbath was made for man, not man for the Sabbath,
So sagde han til deim: «Kviledagen vart til for menneskja skuld, og ikkje menneskja for kviledagen skuld.
28 so that the Son of Man is also Lord of the Sabbath.”
Difor råder Menneskjesonen yver kviledagen og.»
