Mark 11
1 And when they come near to Jerusalem, to Bethphage, and Bethany, to the Mount of Olives, He sends forth two of His disciples,
Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
2 and says to them, “Go away into the village that is in front of you, and immediately, entering into it, you will find a colt tied, on which no one of men has sat, having loosed it, bring [it]:
Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
3 and if anyone may say to you, Why do you do this? Say that the LORD has need of it, and immediately He will send it here.”
Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
4 And they went away, and found the colt tied at the door outside, by the two ways, and they loose it,
Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
5 and certain of those standing there said to them, “What do you—loosing the colt?”
Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
6 And they said to them as Jesus commanded, and they permitted them.
Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
7 And they brought the colt to Jesus, and cast their garments on it, and He sat on it,
Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
8 and many spread their garments in the way, and others were cutting down branches from the trees, and were strewing in the way.
Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
9 And those going before and those following were crying out, saying, “Hosanna! Blessed [is] He who is coming in the Name of the LORD;
Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10 blessed is the coming kingdom, in the Name of the LORD, of our father David; Hosanna in the highest!”
Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
11 And Jesus entered into Jerusalem, and into the temple, and having looked around on all things, it being now evening, He went forth to Bethany with the Twelve.
Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
12 And on the next day, they having come forth from Bethany, He hungered,
Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
13 and having seen a fig tree far off having leaves, He came, if perhaps He will find anything in it, and having come to it, He found nothing except leaves, for it was not a time of figs,
Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
14 and Jesus answering said to it, “No longer from you—throughout the age—may any eat fruit”; and His disciples were hearing. (aiōn g165)
Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
15 And they come to Jerusalem, and Jesus having gone into the temple, began to cast forth those selling and buying in the temple, and He overthrew the tables of the money-changers and the seats of those selling the doves,
Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
16 and He did not permit that any might carry a vessel through the temple,
og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
17 and He was teaching, saying to them, “Has it not been written: My house will be called a house of prayer for all the nations? And you made it a den of robbers!”
Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
18 And the scribes and the chief priests heard, and they were seeking how they will destroy Him, for they were afraid of Him, because all the multitude was astonished at His teaching;
Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
19 and when evening came, He was going forth outside the city.
Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
20 And in the morning, passing by, they saw the fig tree having been dried up from the roots,
Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
21 and Peter having remembered says to Him, “Rabbi, behold, the fig tree that You cursed is dried up.”
Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
22 And Jesus answering says to them, “Have faith from God;
Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23 for truly I say to you that whoever may say to this mountain, Be taken up, and be cast into the sea, and may not doubt in his heart, but may believe that the things that he says come to pass, it will be to him whatever he may say.
Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
24 Because of this I say to you, all whatever—praying—you ask, believe that you receive, and it will be to you.
Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
25 And whenever you may stand praying, forgive, if you have anything against anyone, that your Father who is in the heavens may also forgive you your trespasses;
Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
26 [[and, if you do not forgive, neither will your Father who is in the heavens forgive your trespasses.”]]
Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27 And they come again to Jerusalem, and in the temple, as He is walking, there come to Him the chief priests, and the scribes, and the elders,
Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
28 and they say to Him, “By what authority do You do these things? And who gave You this authority that You may do these things?”
og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
29 And Jesus answering said to them, “I will question you—I also—one word; and answer Me, and I will tell you by what authority I do these things;
Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
30 the immersion of John—was it from Heaven or from men? Answer Me.”
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
31 And they were reasoning with themselves, saying, “If we may say, From Heaven, He will say, Why then did you not believe him?
De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
32 But if we may say, From men…” They were fearing the people, for all were holding that John was indeed a prophet;
Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
33 and answering they say to Jesus, “We have not known”; and Jesus answering says to them, “Neither do I tell you by what authority I do these things.”
De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
