Mark 10
1 And having risen from there, He comes to the coasts of Judea, through the other side of the Jordan, and again multitudes come together to Him, and as He had been accustomed, again He was teaching them.
So tok han ut derifrå, og for til Juda-bygderne og bygderne på hi sida Jordan. Og folket samla seg att ikring honom, og han lærde deim, som han var van med.
2 And the Pharisees, having come near, questioned Him if it is lawful for a husband to put away a wife, tempting Him,
Då kom det nokre farisæarar og spurde honom: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si?» Det var for å freista honom dei spurde um det.
3 and He answering said to them, “What did Moses command you?”
«Kva hev Moses sagt dykk fyre?» sagde Jesus.
4 And they said, “Moses permitted to write a bill of divorce, and to put away.”
«Moses gav lov til å skriva eit skilsmålsbrev og senda henne frå seg, » svara dei.
5 And Jesus answering said to them, “For the stiffness of your heart he wrote you this command,
Då sagde han til deim: «Av di de er so hardhjarta, skreiv Moses den lovi for dykk.
6 but from the beginning of the creation God made them a male and a female;
Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
7 on this account will a man leave his father and mother, and will cleave to his wife,
Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
8 and they will be—the two—for one flesh, so that they are no longer two, but one flesh;
og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
9 what God therefore joined together, do not let man separate.”
og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
10 And in the house His disciples again questioned Him of the same thing,
Heime spurde læresveinarne honom att um det same.
11 and He says to them, “Whoever may put away his wife, and may marry another, commits adultery against her;
Då sagde han til deim: «Den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei onnor, bryt egteskapet med henne, og gjer hor.
12 and if a woman may put away her husband, and is married to another, she commits adultery.”
Og dersom ho skil seg frå mannen sin, og gifter seg med ein annan, gjer ho hor.»
13 And they were bringing to Him children that He might touch them, and the disciples were rebuking those bringing them,
Og dei bar småborn til honom, so han skulde røra ved deim, men læresveinarne truga deim som bar deim.
14 and Jesus having seen, was much displeased, and He said to them, “Permit the children to come to Me, and do not forbid them, for of such is the Kingdom of God;
Då Jesus såg det, vart han harm og sagde til deim: «Lat småborni koma til meg; hindra deim ikkje! for Guds rike høyrer slike til.
15 truly I say to you, whoever may not receive the Kingdom of God as a child—he may not enter into it”;
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.»
16 and having taken them in His arms, having put [His] hands on them, He was blessing them.
So tok han deim i fanget og lagde henderne på deim og velsigna deim.
17 And as He is going forth into the way, one having run and having kneeled to Him, was questioning Him, “Good Teacher, what may I do that I may inherit continuous life?” (aiōnios g166)
Då han kom ut på vegen, sprang det ein fram og fall på kne for honom og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
18 And Jesus said to him, “Why do you call Me good? No one [is] good except one—God;
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
19 you have known the commands: You may not commit adultery, You may not murder, You may not steal, You may not bear false witness, You may not defraud, Honor your father and mother.”
Bodi kjenner du: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal ikkje slå under deg annan manns eigedom! Du skal æra far din og mor di!»»
20 And he answering said to Him, “Teacher, all these I have kept from my youth.”
«Meister, » svara han, «alt det hev eg halde frå eg var ung.»
21 And Jesus having looked on him, loved him, and said to him, “One thing you lack: go away, whatever you have—sell, and give to the poor, and you will have treasure in Heaven, and come, follow Me, having taken up the cross.”
Då såg Jesus på honom og fekk honom kjær. So sagde han: «Eitt vantar deg: Gakk burt og sel alt det du hev, og gjev det til dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
22 And he—gloomy at the word—went away sorrowing, for he was having many possessions.
Ved det ordet for det ein skugge yver andlitet hans, og han gjekk sturen burt; for han åtte mykje.
23 And Jesus having looked around, says to His disciples, “How hardly will they who have riches enter into the Kingdom of God!”
Då såg Jesus kringum seg og sagde til læresveinarne sine: «Kor vandt det er for den som eig mykje å koma inn i Guds rike!»
24 And the disciples were astonished at His words, and Jesus again answering says to them, “Children, how hard it is to those trusting on riches to enter into the Kingdom of God!
Læresveinarne stokk yver ordi hans. Men Jesus tok til ords att og sagde: «Kor vandt det er, borni mine, å koma inn i Guds rike for deim som set si lit til rikdom!
25 It is easier for a camel to enter through the eye of the needle, than for a rich man to enter into the Kingdom of God.”
Det er lettare for ein kamel å ganga gjenom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike!
26 And they were astonished beyond measure, saying to themselves, “And who is able to be saved?”
Då vart dei endå meir forfærde. «Kven kann då verta frelst?» ropa dei.
27 And Jesus, having looked on them, says, “With men it is impossible, but not with God; for all things are possible with God.”
Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men ikkje for Gud; for alt er mogelegt for Gud.»
28 And Peter began to say to Him, “Behold, we left all, and we followed You.”
Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Enn me som hev skilt oss med alt og fylgt deg!»
29 And Jesus answering said, “Truly I say to you, there is no one who left house, or brothers, or sisters, or father, or mother, or wife, or children, or fields, for My sake, and for the good news’,
Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen hev skilt seg med heim eller brør eller syster eller mor eller far eller born eller gardar for mi og evangeliet skuld,
31 and many first will be last, and the last first.”
Men mange som no er med dei fyrste, skal då vera millom dei siste, og dei siste millom dei fyrste.
32 And they were in the way going up to Jerusalem, and Jesus was going before them, and they were amazed, and following they were afraid. And having again taken the Twelve, He began to tell them the things about to happen to Him:
No var dei på vegen upp til Jerusalem. Jesus gjekk fyre deim, og dei undrast, og dei som fylgde, var fulle av otte. Då samla han atter dei tolv ikring seg, og tok til å tala til deim um det som skulde henda honom:
33 “Behold, we go up to Jerusalem, and the Son of Man will be delivered to the chief priests, and to the scribes, and they will condemn Him to death, and will deliver Him to the nations,
No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei skal døma honom frå livet og gjeva honom yver til heidningarne;
34 and they will mock Him, and scourge Him, and spit on Him, and kill Him, and the third day He will rise again.”
og dei skal spotta honom og sputta på honom og hudfletta honom og drepa honom; men tri dagar etter skal han standa upp att.»
35 And there come near to Him James and John, the sons of Zebedee, saying, “Teacher, we wish that whatever we may ask for ourselves, You may do for us”;
Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, kom til honom og sagde: «Meister, det er noko me vil beda deg um! Vil du gjera det for oss?»
36 and He said to them, “What do you wish Me to do for you?”
«Kva vil de eg skal gjera for dykk?» sagde han.
37 And they said to Him, “Grant to us that, one on Your right hand and one on Your left, we may sit in Your glory”;
«Lova oss at me skal få sitja innmed deg i din herlegdom, ein på di høgre og ein på di vinstre sida!» svara dei.
38 and Jesus said to them, “You have not known what you ask; are you able to drink of the cup that I drink of, and with the immersion that I am immersed with—to be immersed?”
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. Kann de drikka den skåli som eg drikk, eller taka den dåpen som eg tek?»
39 And they said to Him, “We are able”; and Jesus said to them, “Of the cup indeed that I drink of, you will drink, and with the immersion that I am immersed with, you will be immersed;
«Ja, det kann me, » sagde dei. Då sagde Jesus til deim: «Den skåli eg drikk, skal de drikka, den dåpen eg fær, skal de få;
40 but to sit on My right and on My left is not Mine to give, but—to those for whom it has been prepared.”
men sætet ved mi høgre eller vinstre sida er det ikkje mi sak å gjeva burt; det lyt dei få som det er etla åt.»
41 And the ten having heard, began to be much displeased at James and John,
Då dei ti høyrde det, tok dei til å harmast på Jakob og Johannes.
42 but Jesus having called them near, says to them, “You have known that they who are considered to rule the nations exercise lordship over them, and their great ones exercise authority on them;
Då kalla Jesus deim til seg og sagde: «De veit at dei som gjeld for fyrstar, råder yver folki sine, og stormennerne deira heldt deim i age.
43 but not so will it be among you; but whoever may will to become great among you, he will be your minister,
Men so er det ikkje hjå dykk; den som vil vera stor millom dykk, lyt tena dei andre,
44 and whoever of you may will to become first, he will be servant of all;
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dykk alle.
45 for even the Son of Man did not come to be ministered to, but to minister, and to give His life [as] a ransom for many.”
For Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva sitt liv til løysepening for mange.»
46 And they come to Jericho, and as He is going forth from Jericho with His disciples and a great multitude, a son of Timaeus—Bartimaeus the blind—was sitting beside the way begging,
So kom dei til Jeriko. Då Jesus tok ut att frå Jeriko med læresveinarne sine og ein svær folkehop, sat son åt Timæus, Bartimæus, ein blind tiggar, attmed vegen,
47 and having heard that it is Jesus the Nazarene, he began to cry out, and to say, “The Son of David—Jesus! Deal kindly with me”;
og då han høyrde det var Jesus frå Nasaret, tok han på å ropa: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
48 and many were rebuking him that he might keep silent, but the more abundantly he cried out, “Son of David, deal kindly with me.”
Mange truga honom, og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
49 And Jesus having stood, He commanded him to be called, and they call the blind man, saying to him, “Take courage, rise, He calls you”;
Jesus stana og sagde: «Ropa honom hit!» Då ropa dei på den blinde og sagde til honom: «Ver hugheil! Reis deg upp! Han ropar på deg!»
50 and he, having cast away his garment, having risen, came to Jesus.
So kasta han av seg kjolen og spratt upp og kom burt til Jesus.
51 And answering, Jesus says to him, “What do you will I may do to you?” And the blind man said to Him, “Rabboni, that I may see again”;
Og Jesus sagde til honom: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Meister, lat meg få att syni!» svara den blinde.
52 and Jesus said to him, “Go, your faith has saved you”: and immediately he saw again, and was following Jesus in the way.
Då sagde Jesus til honom: «Gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.» Og med ein gong fekk han att syni, og fylgde Jesus på vegen.
