Luke 9
1 And having called together His twelve disciples, He gave them power and authority over all the demons, and to cure diseases,
Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
2 and He sent them to proclaim the Kingdom of God, and to heal the ailing.
og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
3 And He said to them, “Take nothing for the way, neither staff, nor leather pouch, nor bread, nor money; neither have two coats each;
Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
4 and into whatever house you may enter, remain there, and depart from there;
Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
5 and as many as may not receive you, going forth from that city, even the dust from your feet shake off, for a testimony against them.”
Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
6 And going forth they were going through the several villages, proclaiming good news, and healing everywhere.
Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
7 And Herod the tetrarch heard of all the things being done by Him, and was perplexed, because it was said by some that John has been raised out of the dead,
Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
8 and by some that Elijah appeared, and by others, that a prophet, one of the ancients, was risen;
men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
9 and Herod said, “I beheaded John, but who is this concerning whom I hear such things?” And he was seeking to see Him.
Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
10 And the apostles having turned back, declared to Him how they did great things, and having taken them, He withdrew by Himself into a city called Bethsaida,
Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
11 and the multitudes having known followed Him, and having received them, He was speaking to them concerning the Kingdom of God, and He cured those having need of service.
Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
12 And the day began to decline, and the Twelve having come near, said to Him, “Let away the multitude, that having gone into the surrounding villages and the fields, they may lodge and may find provision, because here we are in a desolate place.”
Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
13 And He said to them, “You give them to eat”; and they said, “We have no more than five loaves and two fishes: except, having gone, we may buy food for all this people”;
Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
14 for they were about five thousand men. And He said to His disciples, “Cause them to recline in companies, in each fifty”;
For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
15 and they did so, and made all to recline;
Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
16 and having taken the five loaves and the two fishes, having looked up to the sky, He blessed them, and broke, and was giving to the disciples to set before the multitude;
Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
17 and they ate, and were all filled, and there was taken up what was over to them of broken pieces, twelve baskets.
Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
18 And it came to pass, as He is praying alone, the disciples were with Him, and He questioned them, saying, “Who do the multitudes say I am?”
Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
19 And they answering said, “John the Immerser; and others, Elijah; and others, that a prophet, one of the ancients, was risen”;
De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
20 and He said to them, “And you—who do you say I am?” And Peter answering said, “The Christ of God.”
Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
21 And having charged them, He commanded [them] to say this to no one,
Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
22 saying, “It is necessary for the Son of Man to suffer many things, and to be rejected by the elders, and chief priests, and scribes, and to be killed, and to be raised the third day.”
og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
23 And He said to all, “If anyone wills to come after Me, let him disown himself, and take up his cross daily, and follow Me;
Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
24 for whoever may will to save his life will lose it, and whoever may lose his life for My sake, he will save it;
For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
25 for what is a man profited, having gained the whole world, and having lost or having forfeited himself?
For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
26 For whoever may be ashamed of Me and of My words, of this one will the Son of Man be ashamed when He may come in His glory, and the Father’s, and the holy messengers’;
For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
27 and I say to you, truly, there are certain of those standing here who will not taste of death until they may see the Kingdom of God.”
Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
28 And it came to pass, after these words, as it were eight days, that having taken Peter, and John, and James, He went up to the mountain to pray,
Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
29 and it came to pass, in His praying, the appearance of His face became altered, and His clothing became flashing white.
Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
30 And behold, two men were speaking together with Him, who were Moses and Elijah,
Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
31 who having appeared in glory, spoke of His outgoing that He was about to fulfill in Jerusalem,
de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
32 but Peter and those with him were heavy with sleep, and having awoken, they saw His glory, and the two men standing with Him.
Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
33 And it came to pass, in their parting from Him, Peter said to Jesus, “Master, it is good to us to be here; and we may make three shelters: one for You, and one for Moses, and one for Elijah,” not knowing what he says:
Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
34 and as he was speaking these things, there came a cloud, and overshadowed them, and they feared in their entering into the cloud,
Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
35 and a voice came out of the cloud, saying, “This is My Son, the Beloved; hear Him”;
Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
36 and when the voice was past, Jesus was found alone; and they were silent, and declared to no one in those days anything of what they have seen.
Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
37 And it came to pass on the next day, they having come down from the mountain, a great multitude met Him there,
Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
38 and behold, a man from the multitude cried out, saying, “Teacher, I implore You, look on my son, because he is my only begotten;
Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
39 and behold, a spirit takes him, and suddenly he cries out, and it convulses him, with foaming, and it hardly departs from him, bruising him,
og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
40 and I implored Your disciples that they might cast it out, and they were not able.”
og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
41 And Jesus answering said, “O generation, unsteadfast and perverse, until when will I be with you, and endure you? Bring your son near here”;
Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
42 and as he is yet coming near, the demon threw him down, and convulsed [him], and Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the youth, and gave him back to his father.
Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
43 And they were all amazed at the greatness of God, and while all are wondering at all things that Jesus did, He said to His disciples,
Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
44 “Lay to your ears these words, for the Son of Man is about to be delivered up into the hands of men.”
Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
45 And they were not knowing this saying, and it was veiled from them, that they might not perceive it, and they were afraid to ask Him about this saying.
Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
46 And there entered a reasoning among them, this—who may be greater of them.
Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
47 And Jesus having seen the reasoning of their heart, having taken hold of a child, set him beside Him,
Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
48 and said to them, “Whoever may receive this child in My Name, receives Me, and whoever may receive Me, receives Him who sent Me, for he who is least among you all—he will be great.”
og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
49 And John answering said, “Master, we saw a certain one casting forth the demons in Your Name, and we forbade him, because he does not follow with us”;
Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
50 and Jesus said to him, “Do not forbid, for he who is not against us, is for us.”
Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
51 And it came to pass, in the completing of the days of His being taken up, that He fixed His face to go on to Jerusalem,
Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
52 and He sent messengers before His face, and having gone on, they went into a village of Samaritans, to make ready for Him,
og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
53 and they did not receive Him, because His face was going on to Jerusalem.
og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
54 And His disciples James and John having seen, said, “Lord, will You [that] we may command fire to come down from Heaven, and to consume them, as Elijah also did?”
Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
55 And having turned, He rebuked them and said, “You have not known of what spirit you are,
Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
56 for the Son of Man did not come to destroy men’s lives, but to save”; and they went on to another village.
For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
57 And it came to pass, as they are going on in the way, a certain one said to Him, “I will follow You wherever You may go, Lord”;
Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
58 and Jesus said to him, “The foxes have holes, and the birds of the sky places of rest, but the Son of Man has nowhere He may recline the head.”
Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
59 And He said to another, “Follow Me”; and he said, “Lord, permit me, having gone away, to first bury my father”;
Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
60 and Jesus said to him, “Permit the dead to bury their own dead, and you, having gone away, publish the Kingdom of God.”
Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
61 And another also said, “I will follow You, Lord, but first permit me to take leave of those in my house”;
Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
62 and Jesus said to him, “No one having put his hand on a plow, and looking back, is fit for the Kingdom of God.”
Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
